SARK: — Jeg kom hit for 44 år siden for å jobbe om sommeren. Hahaha!Pam de Carteret ble på Sark og kommer aldri til å flytte tilbake til England.- Jeg elsker å bo her. Jeg har to sønner som elsker å bo her. Jeg har fire skjønne barnebarn, og de elsker å bo her. En gang i året forlater jeg øya for å gå til tannlegen. Ellers har jeg alt jeg trenger her, sier hun.Fem kvadratkilometer store Sark ligger i den engelske Kanalen, en time med båt fra Jersey og 20 minutter med båt fra naboøya Guernsey. Øya stikker opp av havet som en deilig fløtekake. Fra den dramatiske havnen mellom klippene stiger veien bratt til «the village», øyas sentrum. Så flater øya ut og blir et grønt paradis med marker, små skoger og koselige hus. Fuglene synger ekstra høyt, blomstene blomstrer ekstra fargerikt og stillheten er overalt, bare avbrutt av en og annen traktor. Fra nord til sør på øya er det cirka fire kilometer. Med sykkel går det lett å utforske øya. Men turistene har sviktet Sark de siste årene. Det påvirker inntekten til de Carteret, som leier ut sykler til turistene.- Folk kommer ikke i hundretall, slik de gjorde før. For at folk skal komme hit, må det komme folk til Guernsey og Jersey. Dette er egentlig et fint familiested. Men folk drar heller til Spania, for det er billigere, forklarer hun oppgitt.Færre turister er ikke det eneste øyboerne har å tenke på. Midt i stillheten har Sarks innbyggere historiske ting på gang. I dag styres øya stort sett av de 40 grunneierne. Medlemskap i parlamentet går i arv. Sark kalles Europas siste føydalstat. Men føydalstyret er utrydningstruet.- Styreformen på øya er nødt til å endres, fordi det ikke er i tråd med menneskerettighetene. Jeg tipper vi vil ha vårt første demokratiske valg tidlig neste år, forteller Adrian Guille, gartner, hovedbrannmann og medlem av regjeringen. (Alle på øya har minst to hatter).Bare 12 av 52 medlemmer i parlamentet, chief of pleas, velges demokratisk. Fru de Carteret har både mann og sønn i parlamentet, og er klar for forandring.- Jeg vil gjerne bestemme hvem som skal sitte i parlamentet. Det er ikke riktig å kunne kjøpe seg til en plass, sier hun bestemt. Sjef i slott

Øya styres av en seigneur som bor i et vakkert slott i en himmelsk hage på øya. Tittelen går i arv, og seigneuren er direkte underlagt dronning Elizabeth. Sark tilhører igjen den større naboøya Guernsey, og er helt avhengig av varer fra øya. Demokrati eller ikke, Sark vil beholde stillheten. Selv ikke i krisesituasjoner, tyr øyboerne til bil. På øyas brannstasjon står en branntilhenger og en ambulansetilhenger. Blir det brann, rykker Guille og resten av det 14 mann sterke frivillige brannkorpset ut med branntilhenger og traktor.- Vi er på vakt 24 timer i døgnet og skal rykke ut i løpet av seks minutter. Bil ville ikke fått oss raskere frem til brannen. Noen ganger må vi krysse marker for å komme raskt frem. En bil ville ikke vært til nytte i det hele tatt her, understreker Guille.Hvis brannen blir virkelig stor, kan Sarks brannvesen tilkalle hjelp fra Guernsey.- Men vi har aldri vært nødt til å be om hjelp. Vi har alltid greid å slukke brannen, sier han, litt stolt. Frivillige

Verken politikere eller brannmenn får fett betalt. Mye på øya er basert på frivillighet, og tanken på fellesskapet står sterkt. Også polititjenester og ambulansetjenester er basert på frivillighet.- Vi har aldri slukket en brann hos noen av våre egne brannmenn. Men det kunne like gjerne vært mitt hus som brant, sier Guille.Turister og fastboende kan med andre ord slappe helt av på øya. Gå på små stier, sykle på gruslagte veier eller haike med hestevogner. Øya har både bank, post og hoteller. De fleste besøkende kommer på dagstur, og føler de får sett mye på en liten dag. Det beste er nok likevel å bli på øya en stund. Sette seg på en benk og se utover havet. Eller inn i skodda. Snakke med de trivelige og livlige øyboerne. Sitte i en hage og drikke øl, mens kyrne rauter litt i bakgrunnen. Som fru de Carteret sier det:- En dag er for lite! Jeg har bodd her i 44 år og har ennå ikke sett alt.mari.horve@fvn.no