HELSEStillhet — hva er det? Om å leve med tinnitus.Forfatter: Øyvind NeeraasForlag: CommunicatioForfatteren forteller greit og liketil om sine erfaringer og gir praktiske råd som kan komme andre til nytte.4 For en sjelden gangs skyld begynte jeg på en bok med en slags motvilje. Jeg deler skjebne med forfatteren. Vi fikk begge kastet på oss tinnitus (kronisk øresus) i 1992. Tilfeldigvis er vi født samme år, og våre historier har også andre paralleller.Vi har begge ubehagelige møter med leger, helt opp til spesialistnivå. En lege jeg oppsøkte fordi det ryktes at han var oppdatert på temaet, foldet hendene på den romslige magen og så på meg med tungt blikk: «Det eneste jeg kan love, er at det blir verre!» Kan noen få tatt legelisensen fra den mannen? Men fastlegen min og et par terapeuter skal hedres for empati og velvilje, og jeg vil berømme behandlingen ved Tinnitus-klinikken i Arendal. Men ventetiden var tre år. Neeraas og jeg har også noen felles erfaringer i forhold til det offentlige byråkratiet. Mange kunne vært lengre i arbeid og hatt et bedre liv om det gikk an å få til trygdeordninger basert på tinnitus-diagnosen, men du må feile mer! Neeraas har flere tilleggslidelser og er nå helt uføretrygdet. Neeraas er klar på at det er viktig å være åpen om lidelsen, og at det er riktig å si til seg selv og sine omgivelser at tinnitus setter noen grenser for livsutfoldelse. Drønnende kinofilmer og støyende selskaper kan være rene terroren.Uviljen mot å lese boken henger sammen med at en tinnitus-pasient ikke kan regne med helbredelse, men må søke steder og situasjoner der tinnitusen fortrenges. Ved å lese om den, vil den uvegerlig være til stede i bevisstheten det meste av tiden. Å skrive boken må ha vært rene marerittet, og Neeraas innrømmer at det ble noen harde bauter.Jeg har sett annen litteratur på norsk om tinnitus, men dette er så vidt jeg vet den første boken som er skrevet av en pasient. Han forteller greit og liketil om sine erfaringer og gir praktiske råd som kan komme andre til nytte. Neeraas og noen titusener andre må leve med sorgen over den tapte stillhet, men både han og jeg kan etter femten år si at det er mulig å finne teknikker og metoder der vi kan ha levelige stunder til tross for støyen. Men noe dævelskap er det!Alf KJETIL IGLAND