Politiet tror at foreldrene gjør dette for å tilpasse forklaringen om barnets skader, slik at det skal se ut som skadene er forårsaket av for eksempel fall — i stedet for mishandling.

Opplysningene kom frem på et seminar om vold og mishandling av barn under fire år i Oslo nylig.

Politiet: - Vær tilbakeholdne

På samme seminar, hvor ansatte fra institusjoner og sykehus var til stede, minnet politiet om følgende:

Når helsepersonell oppdager skader på barn som ikke kan settes i sammenheng med foreldrenes forklaring, skal de være tilbakeholdne med opplysninger om skadesituasjonen til foreldrene - inntil politiet er koblet inn.

— Det er ønskelig at foreldrene i minst mulig grad skal kunne tilegne som informasjon om hvorledes skaden kan ha oppstått og hvor mye kraft som må til for å få det skadeomfanget som deres barn har, sier Kripos-etterforsker Kåre Svang.

LES OGSÅ:

Skaffer alibi på nettet

Svang kjenner til to saker det siste året der det har vært mistanke om barnemishandling, hvor det ble avdekket at foreldrene hadde søkt på ordene «barnemishandling», «shaken babies» og «vold mot barn» få timer før de oppsøkte sykehuset.

Svang er ikke i tvil om at foreldrene gjorde dette for å kunne tilpasse barnets skader med troverdige forklaringer.

Aftenposten omtalte nylig en dom mot en nybakt mor som hadde ristet sitt barn så det fikk skader tilsvarende et fall fra tre meter. Informasjon om skadeomfang ved fall fra bestemte høyder er informasjon som foreldre som har gjort seg skyldig i mishandling kan være interesserte i, tror Svang.

Beslaglegger datautstyr

— Vi tror enkelte foreldre leter etter informasjon om blant annet hvor høyt det må være for at et barn får skader etter et fall, eller hvor mye risting det må det til for å få diagnosen «shaken babies», sier Svang.

Etterforskningslederen forteller at politiet derfor nå ønsker å ta beslag i datamaskiner og annet elektronisk utstyr når de etterforsker grove voldssaker mot barn.

— Det er naturlig at dette blir gjort også i denne type saker når vi ser at vi kan finne slike spor, poengterer han.

Svang tror de fleste foreldre som er voldelige mot barn gjør det som en affekthandling gjennom eksempelvis risting, men at de forsøker å gi hendelsen en annen forklaring dersom barnet får symptomer og blir sykt, slik at det må fremstilles for lege.

Følger med på Facebook

Den siste tiden har etterforskerne også hatt nytte av å følge med på mistenkte foreldres Facebook-profiler. Svang opplyser at det kan være nyttig å gå inn på åpne profiler og lese hva foreldrene selv legger ut om saken de er involvert i, og om «oppførselen» stemmer overens med Facebook-aktiviteten for øvrig.

— Vi har opplevd at foreldre som har alvorlig skadede barn på sykehus, ikke nevner dette i det hele tatt, men skriver mye om annet privat, opplyser Svang.

Han har etterforsket vold mot barn siden år 2000, og sier noe har skjedd etter den såkalte Christoffer-saken i Vestfold.

— Det er flere som melder slike saker i dag, terskelen for å si fra har nok blitt lavere som følge av Christoffer-saken, sier Svang.

Sliter med fordommer

— Men fremdeles sliter vi med en del fordommer. Det er personell både i politi, helse, barnehage og skole som ikke tror at grov barnemishandling skjer, sier Svang.

Han er overbevist om at det er viktig å fjerne skylapper hos folk flest, og sier fordommer til syvende og sist kan føre til manglende rettssikkerhet. Særlig er Svang opptatt av å endre holdningen blant lekdommere som ikke får seg til å tro at foreldre kan slå, riste og mishandle barn helt ned til få dager gamle.

— Fordommer kan føre til at overgripere blir frifunnet fordi noen tror at alvorlig vold mot barn ikke skjer.