Norge brukte 75 minutter på å score et eget mål mot nasjonen som har 33.000 innbyggere, som har vunnet én landskamp (1-0 mot Liechtenstein) på 138 forsøk og er nummer 201 på FIFA-rankingen.
I 75 minutter trodde vi ikke norsk landslagsfotball kunne synke enda lavere enn den var før kampen. Men det kunne den, tydeligvis.
Men så kom det to innbyttere som ikke bar på den smitten som hadde begynt å spre seg i laget. Ynkelige 1-1 ble til 2-1 (Adama Diomandé) og 3-1 (Martin Samuelsen), og målene deres holdt høyeste klasse.
Joshua King fulgte opp med det fjerde målet. Da ble det nødvendig å stryke alle negative ord og setninger. De hadde vært ordentlig stygge også.
LES OGSÅ:
Øyeblikket som sjokkerer: - Hvor var du da San Marino scoret?
Mildner inntrykket
Selv om kampen må ha vært et mareritt både for Per-Mathias Høgmo og de forfrosne tilskuerne helt dit, så er det alltid slik at noen mål mot slutten mildner inntrykket.
Situasjonen for Høgmo er i hvert fall ikke noe verre nå enn før kampen. Til det var San Marino altfor svake.For å ha det sagt: Norge var bedre enn San Marino i alt, og poeng er poeng, uansett.
Men å bli buet ut ved pause når motstanderen er nummer 201 på FIFA-rankingen, det bare understreker at dette norske laget mangler tillit.
Ingen trenger å tvile på at spillerne var oppsatt på å rette opp inntrykket fra kampen i Baku lørdag.
LES OGSÅ:
Høgmo: - Det er utilgivelig. Det skal ikke skje overhodet
Hadde ingen sjanser
Da San Marinos lagkaptein Davide Simoncini laget selvmål etter 11 minutter (for øvrig etter et godt Selnæs-innlegg, vi får ta med alt som var bra i denne omgangen), var det egentlig bare å sette i gang sjansekjøret og målproduksjonen.
Trodde vi. Trodde alle, sikkert San Marino-spillerne også. Det ble forsøkt.
Haitam Aleesami var igjen den friskeste, stadig på offensive løp. Utover i omgang kom også høyresiden med, og Joshua King var tydelig innstilt på å utrette noe bra denne gangen.
Men det gikk så smått, så smått med Norge. Selv en motstander som sammenlignes med norsk 2. divisjon (egentlig en fornærmelse mot Arendal og Elverum) klarte å forsvare seg.
Hadde Norge en eneste sjanse i første omgang? Nei, ikke som noen kan huske.
Per-Mathias Høgmo innså ett av problemene og satte inn Adama Diomandé for Markus Henriksen. Nå skulle det åpenbart varieres med noen høye innlegg tidlig i angrepet.
Men den varianten vi fikk, var et mål av San Marino. (Vi burde satt et stort utropstegn etter den setningen, for det skulle jo ikke være mulig). Skuddet til Mattia Stefanelli var skarpt nok, bedre enn noen av de norske forsøkene så langt. På en måte fortjent, med andre ord.
Se Lars Tjærnås' spillerbørs og sett dine egne karakterer
Svært svak kamp
Nå var stemningen slik at heller ikke norsk seier mot slutten kunne regnes som en suksess.
Men Høgmo kunne ikke gi opp. Kanskje en dribler kunne være noe?
Martin Samuelsen er fersk og ufordervet. Og ganske straks viste han nettopp det han har med seg av ferdigheter — teknikk, finter, freidighet. Dette kunne det bli noe av.Ole Kristian Selnæs hadde mye å rette opp denne kvelden, og han gjorde det med en målgivende pasning til. Diomandes skudd kunne ingen annullere denne gangen, det var et øyeblikk av nivå på en ellers nivåsvak kveld.
Så kom finte og skudd fra Samuelsen og endelig et King-mål etter mange forsøk.
Da ble vi fristet til å glemme de fem første kvarterene og skrive en jublende kommentar om et norsk lag som vinner igjen.
Men det ville vært meningsløst.
Sluttresultatet klarer ikke å skjule at Norge spilte en svært svak kamp igjen, og trolig ville det fortsatt slik kampen ut dersom ikke motstanderen var totalt utslitt.
Reddet dette Per-Mathias Høgmo? Han får i hvert fall lede laget mot Tsjekkia om en måned, og meldingen om at Aserbajdsjan klarte uavgjort mot tsjekkerne må ha vært en fin oppmuntring etter en Ullevaal-kveld som må ha vært til det ytterste plagsom. Lenge.