— Hvilken risiko er vi villige til å ta for at barn skal få utfolde seg? Listen for hva vi aksepterer der er i ferd med å bli presset nedover, sier Gjelsvik.

Som en av de fremste coachene i Olympiatoppen har Roger Gjelsvik vært med på å trene noen av verdens beste idrettsutøvere. Som daglig leder i den bergenske idrettsklubben TIF Viking har Gjelsvik sett hvordan treningshverdagen blant Bergens unge har utviklet seg over mange år. Og nå mener han det er på tide å rope et varsku.

— Jeg er bekymret. Vi kan ikke fortsette som nå, sier Gjelsvik og slår ut med armene i sin kontorstol i Vikinghallen i Bergen.

"Kjempeflinke", "OK" og "dårlige"

Turn og idrettsforeningen Viking har mange idretter under sin paraply, som friidrett, håndball og langrenn. Og klubben har flere åpne idrettstilbud der barn kan komme og drive med uorganisert idrett i Vikinghallen, når det er såkalt "åpen hall".

Gjelsvik mener å se en skremmende utvikling.

— Vi merker at barna er mindre aktive enn tidligere. Før kunne vi på trening i idrettslag fokusere på det som var spesifikt for hver enkelt idrett. Den generelle treningen fikk de gjennom naturlig aktivitet. Nå må vi bruke mye tid på basistrening og kondisjon, sier Gjelsvik, og forklarer utviklingen:

ÅPEN HALL: Viking inviterer barn til å drive aktivitet i sin hall i Bergen sentrum. Under aktivitet der, har Roger Gjelsvik fått beskjed fra enkelte foreldre om at det barna gjør er for farlig. Foto: Erlend Dalhaug Daae

— Jeg deler barn inn i tre nivåer når det gjelder fysisk nivå. Du har de kjempeflinke, de som er OK og de som er dårlige. Før var det flest i midten, og omtrent like mange kjempeflinke og dårlige. Nå er det for mange som er dårlige, og det dårlige er blitt det normale. Det gjør at vi ikke tenker på det dårlige som dårlig, men som normalt. Det er farlig for samfunnet.Gjelsvik sier han ikke er bekymret for dem som er veldig gode i idrett, men han frykter konsekvensene for samfunnet når flere blir flyttet fra kategorien i midten til de "dårlige".

— Vi får flere overvektige, og flere med sykdommer. Som igjen gjør at de ikke kan være med i lek, gymnastikk og idrett. Det blir en selvforsterkende effekt som gjør at enda flere faller utenfor.

— Det gjør også at man blir mindre sosial. For hva gjør for eksempel en klasse når de skal finne på noe spesielt? Mange av dem går tur eller spiller en fotballkamp.

Skylder på foreldrene

Ansvaret for forfallet plasserer Gjelsvik hos foreldrene. Foreldre som han mener er altfor overbeskyttende, og nekter barna alt fra å gå til skolen, bade uten å være 100 prosent svømmedyktige og drive med uorganisert aktivitet som for eksempel klatring i trær.

— Jeg mener foreldrene er en begrensning. Vi tør ikke la barna slippe til, sier Gjelsvik.

— Foreldre har en tendens til å skylde på alle andre. Er det en som slår seg, så er det skolen eller idrettslagets feil. Er det en som blir slått, så er det andre som skal ordne opp. Ikke barna. Før var foreldrene mindre til stede, og det hadde sine fordeler.

— Jeg er far selv, og kan få dette midt i trynet, men ungene må få utfolde seg. De må få skrubbsår, slå seg, få ordne opp i konflikter. Hvis ikke de får gjøre det, så taper samfunnet noe viktig.

9-åring ble skadet

I januar i år ble en niåring skadet under "åpen hall" i Vikinghallen. Han hang i tverrliggeren i håndballmålet, målet veltet og gutten fikk målet over seg.

Niåringen ble ikke alvorlig skadet, men halvannen uke senere omkom en syv år gammel gutt i en lignende ulykke et annet sted i Norge.

— Er ulykker prisen å betale for å ha aktive unger?

— Jeg er redd for det. Det har skjedd én gang på 60 år. Det er tragisk for det barnet, men det vil skje ulykker. Det skjer også ulykker på sykkel og ski, for eksempel. Men ingen mener at vi skal slutte med det.

— Vi må ha rom for at barn kan utfordre seg selv når de er i aktivitet., men vi i idretten må har ansvar for å stille med skikkelig utstyr som blir brukt riktig.

Gjelsvik mener det blir umulig for idrett og skole å tilby aktivitet hvis man skal være ansvarlig for alt som skjer.

— Hvordan skal sikkerheten rundt lek i en gymsal ivaretas? Skal leken reguleres av voksne. Er det OK at ungene får klatre opp i en to-tre meter høy ribbevegg, eller et fem meter høyt klatretau? De kan jo falle og slå seg. Er det min og Vikings skyld om det går galt? Skal vi ta bort trampolinene fordi noen kan slå seg?

Det er tragisk for det barnet, men det vil skje ulykker.

Farlig lek

Viking legger opp til fri lek når de har åpen hall. Da har Gjelsvik hatt episoder der foreldre vil ta barna ut av leken fordi de har opplevd det som for farlig. Noen av dem sier han at han "klarer å nå inn til", men de Gjelsvik kaller for "de verste foreldrene" kommer idretten aldri i kontakt med.

— Disse vil sikkert si at jeg er gal, og jeg tror ikke jeg når frem til dem. De jeg håper å påvirke, er alle de som er i midten, og dermed kan dra med seg resten.

Gjelsvik sier han fikk klatre i trær da han var liten, men er usikker på om det er OK i dag. En grunn til at barn er mindre aktive, mener han at risikoen for at noe kan gå galt er minimert kraftig.

— Ser du på en lekeplass i dag, så er det ikke unger der. Jeg tror det er fordi lekeplassen ikke byr på spenning. Ingenting kan gå galt der. Det er kanskje ikke rart at mange barn velger data. Der får de prøvd ut ting gjennom spill.

BESKYTTET: Er lekeplassene blitt for snille? (Illustrasjonsfoto: NTB scanpix)

Aktivitet faller med alderenDet er en utbredt oppfatnng at barn er inaktive. En kartlegging publisert av Helsedirektoratet i 2012 viser at nivået ikke er dårlig for de yngste. Slik er andelen av barn som oppfyller anbefalingen om 60 minutter med moderat aktivitet hver dag fordelt i ulike aldersgrupper.

  • Blant 6-åringene: 87 prosent av jentene og 96 prosent av guttene.

  • Blant 9-åringene: 70 prosent av jentene og 86 prosent av guttene.

  • Blant 15-åringene: 43 prosent av jentene og 58 prosent av guttene.

Hvor bra dette er sammenlignet med for eksempel 1960— og 70-tallet er vanskelig å si, fordi det ikke finnes gode data å sammenligne med.

— Seksåringene og niåringene er ganske bra aktive i forhold til anbefalingen. Men det skjer noe med økende alder. Og fallet i aktivitet fortsetter frem til voksenalderen, sier Sigmund Alfred Andersen, seksjonsleder for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole.

Årsaken til at barn er mindre aktive, tror han er sammensatt, men han peker på data, smarttelefoner, nettbrett og sosiale medier som viktige forklaringer.

Det er kanskje ikke rart at mange barn velger data. Der får de prøvd ut ting gjennom spill.

— Bruken av ulike dupeditter er sterkt økende. Sosiale medier stjeler tid fra den aktivitetet vi kunne ha hatt, sier Andersen.

— I tillegg er veldig mye av aktiviteten organisert nå, og det er mindre fri lek med klatring i trær osv. Et problem igjen er at den organiserte idretten ikke er så mangfoldig som man kunne ønske. Det går mye i noen få idretter, og det er mange som ikke kjenner seg igjen i dem.

— Press fra foreldrene

Yngvar Ommundsen, professor ved Norges idrettshøgskole, tror Gjelsvik kan ha et poeng når han snakker om overbeskyttende foreldre.

— Jeg kjenner til eksempler fra barnehager der de ansatte opplever press fra foreldre om at det ikke må skje noe galt. Det har ført til at ansatte er engstelige for at barn skal leke for seg selv ute med klatring og slikt. Det ligger en klam hånd over de ansatte fra foreldrene om at det for Guds skyld ikke må skje noe med deres barn.

Ommundsen mener også idrettsbevegelsen og gymnastikken på skolen har et for lite fokus på motoriske evner til å kunne erstatte fri lek, som det nå er mindre av.

— Startalderen i idrettslag er mye tidligere enn før, men det er mye idrettsspesifikk trening der, og det er ikke alltid det motoriske som står i fokus. Det samme gjelder kroppsøving der det har vært et snevert fokus på å få opp pulsen, og lite fokus på motorikk.

Dårlig motorikk, kan igjen få konsekvenser for det sosiale liv, mener Ommundsen.

— Det betyr mye for deltakelse i det sostale feltet at man har motorisk kompetanse. Det kan være så enkle ting som det å kunne være med og hoppe tau i friminuttet.