— Jeg har gjort alt galt, mann! Alt ble totalt feil! Det var en monumental "f***-up". Alt ble bare rot. Den største "f***-up" i mitt liv som fotballtrener.
München, 29. april 2014: En fortvilet Pep Guardiola småjogger inn på sitt eget kontor på Allianz Arena. Pressekonferansen er unnagjort, det er bare en drøy halvtime igjen til midnatt og Bayern München-treneren har offentlig tatt på seg all skyld for det fatale 0-4-tapet hjemme mot Real Madrid i Champions League-semifinalen.
Det spanske hovedstadslaget har regelrett ydmyket Bayern München og deres spanske sjef. Skambanket og utslått. Det største nederlaget i Bayern Münchens stolte Europacup-historie. I deres egen storstue.
I TV-studioer verden rundt spekuleres det om Pep Guardiola har mistet grepet. At han likevel ikke var det ubestridte geniet alle beskrev ham som, etter å ha formet Barcelona til kanskje å bli tidenes beste klubblag årene i forveien.
På kontoret i Allianz Arena er stemningen nitrist. Journalist og forfatter Marti Perarnaus, som har fulgt i hælene på Guardiola døgnet rundt i hans første år i Bayern München, beskriver i boken Pep Confidential en nedbrutt trener som har gått på sitt livs smell, et tap som vil forfølge treneren hele karrièren.
Uten den selvtilliten han vanligvis utstråler, starter 44-åringen å piske seg selv og sin naive 4-2-4-formasjon.
— Jeg har gjort alt galt, mann! Alt ble totalt feil!
I 371 dager har Pep Guardiola tenkt på denne fatale kvelden. På hva som gikk galt. Og ikke minst: Hvordan rette opp feilen?
Nå er han der, en ny sjanse i sin sjette Champions League-semifinale av seks mulige, hjemme på Camp Nou: Det er Pep Guardiolas Bayern München mot Pep Guardiolas gamle byggverk Barcelona.
Kan en fotballduell bli mye større og mer følelsesladet enn dette? Svaret er enkelt: Nei.
Barcelona, 16. april 1986: Nordmannen Per Edmund Mordt (22) blåser IFK Göteborgs sjette forsøk fra straffemerket høyt over mål. 90.000 ekstatiske Barcelona-tilhengere får Camp Nou til å gynge. Fire minutter før midnatt, etter to dramatiske semifinaleoppgjør mot de svenske mesterne, er Barcelona klar for klubbens andre finale i Serievinnercupen, turneringen som i dag er Champions League. Mordt river seg i håret. Han og hele Sverige er utrøstelige, sorgen er så stor i nabolandet at Norsk Hydro tilbyr svensker halv pris på bensin den neste uken. Mens mannen som scorer på Barcelonas siste straffe – Víctor Munoz – mottar hyllesten fra hele Camp Nou.
Det Mordt og Munoz ikke enser, er den spinkle guttungen som tar rennefart, løper fra vaktene og sprinter over gresset på Camp Nou. Ballgutten kledt i Barcelonas treningsdress iler forbi Mordt og løper rett bort til Víctor Munoz. Han river og sliter i hendene til Barcelona-helten. Men han får ikke trøyen han jakter på.
Ballguttens navn? Josep Guardiola (15).
Vokste opp på akademiet
Pep Guardiola vokste i prinsippet opp og ble utviklet på klubbens treningsanlegg La Masia.
Supporter. Sesongkortholder. Akademigutt. Ballgutt.
For unge Guardiola var det FC Barcelona til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Han gikk på barneskole drøyt 100 meter fra Camp Nou.
Det var her han ble den store fotballspilleren.
Det var her ble den store fotballtreneren.
Og det var her han i juli 1988 møtte mannen som skulle forme Guardiola både som spiller, trener og "filosof": Legenden Johan Cruyff, som hadde vært Barcelona-trener i kun én uke da han uventet dukket opp på en juniorkamp.I pausen gikk Cruyff rett bort til ungdomstrener Charly Rexach.
— Hvem er denne unge gutten som spiller høyrekant på midtbanen, spurte Cruyff.
— Guardiola. En god gutt, var svaret.
Cruyff ignorerte svaret og kommanderte treneren til å plassere Guardiola i en defensiv midtbanerolle i den andre omgangen. I den posisjonen ble Guardiola karrièren ut.
Cruyffs "Dream team"
Den lokale unggutten ble hentet opp på A-laget i 1990. Guardiola var sentral på Cruyffs "Dream team" som vant Champions League for første gang i klubbens historie i 1992, han var kaptein på Spanias lag som vant OL-gull i Barcelona samme år, og han var Cruyffs forlengede arm på laget som vant fire strake seriegull på første halvdel av 90-tallet.
Det er blitt sagt at han fulgte i hælene på Cruyff til nesten alle døgnets tider. Guardiola ville suge til seg all lærdom han kunne av det nederlandske fotballgeniet. Han plukket litt her, han plukket litt der, de seks årene som spiller under Cruyff ble også en trenerutdannelse.
— Pep Guardiola var trener også da han spilte, uttalte en tidligere lagkamerat, ifølge spanske medier.
Guardiola skulle få bruk for trenerutdannelsen under Cruyff. Sommeren 2008, i en alder av 37 år, rykket Guardiola opp fra trenerjobben på Barcelona B. Han overtok Barcelona A og fikk suksess med én gang. Seks titler vant han det første året, og mange mener Barcelona-laget han bygde er det beste klubblaget verden har sett.
Totalt har Guardiola 19 titler av 27 mulige på syv år som trener. Siden 2008 har han ledet Barcelona og Bayern München i 350 offisielle kamper (247 for Barcelona, 103 for Bayern München). I snitt betyr det at han vinner en tittel hver 18. kamp. Det er en helt spinnvill statistikk. På syv år har Guardiola vunnet like mye som Louis van Gaal på 24 år og Sven-Göran Eriksson på 35 år.
Tilbake på Camp Nou
I morgen kveld er han tilbake på Camp Nou. Han var der også i mars, sammen med sine foreldre og kameraten Manuel Estiarte, da Lionel Messi rundlurte Manchester Citys James Milner i Champions Leagues åttendedelsfinale.
TV-kameraene fanget opp Pep Guardiola som forsøkte å tørke bort et stort smil. Han var på Camp Nou som supporter, hans opprinnelige idé var å gå til kampen, slik han gjorde som unggutt, men Guardiola droppet den tanken.
— Det er Barcelona, det er mitt hjem. Og nå møter vi et stort lag, som oss. Jeg tror Barcelona er verdens beste lag i øyeblikket.
Da Bayern München trakk Barcelona, var det spesielt én person som var fornøyd: Den første tekstmeldingen kom fra datteren Maria. Hun var glad for å kunne reise hjem for å hilse på venner.
— Barcelona var livet vårt. Men til når det kommer til alt, dette er bare en fotballkamp, sier Guardiola.
Vel, det spørs om ikke han tar litt feil. Dette er så mye mer enn en fotballkamp.
Madrid, 24. april 2015: Real Madrid har vunnet 1–0 på Santiago Bernabéu, og på et konferanserom ved Hotel Intercontinental, debriefer Bayern München det første semifinaleoppgjøret i Champions League. Klokken nærmer seg 03.00 den natten, spillerne har stupt til sengs etter den sene middagen, mens de på trenerbordet er fornøyd med at kampplanen ble fulgt. Alle er enige om at Real Madrid vil bli livsfarlige på kontringer i returoppgjøret på Allianz Arena. Guardiola bestemmer der og da at Bayern München skal spille med en 3-4-3-formasjon i returoppgjøret. Han mener den formasjonen er mest fleksibel mot et kontringssterkt lag.
Men på flyet hjem til München noen timer senere, ombestemmer Guardiola seg. Laget hadde ikke spilt med tre mann bakerst siden desember, og det ble for kort tid til å forberede seg. Guardiola går for 4-2-3-1 før flyet har landet i München.
Dagen etter kommer den triste nyheten om at Tito Vilanova, Guardiolas mangeårige venn og assistent i Barcelona, hadde gått bort. Bayern München-treneren er ute og spiser middag med venner den kvelden. Men 44-åringen er ikke "til stede". Han kikker hele tiden med på Iphonen, på gamle bilder av ham selv og Tito.
Pep Guardiola er i følelsesmessig ubalanse.
Mandag er spillerne giret opp til returkampen. Det snakkes om at det er en episk kamp i vente.
Men det er da Guardiola gjør feilen. Han spør spillerne sine hvordan de føler seg, og de svarer med at tyske lag har hatt mange flotte comeback. At de elsker lidenskapen på sånne episke kvelder. Alt de ber om er å få spille med sjel og hjerte. De ber om å få angripe fra første sekund.
Guardiola ombestemmer seg igjen. 3-4-3 ble til 4-2-3-1. Nå går han for 4-2-4, som viser seg å bli et skjebnesvangert valg. Bayern München kontres i senk.
På kontoret på Allianz Arena sitter en knust Guardiola. Assistentene forsøker å løfte humøret til sjefen. Men ingenting hjelper.
— Gjennom hele sesongen nektet jeg å bruke 4-2-4. Hele sesongen! Og jeg bestemte at vi skulle gjøre det i kveld, den viktigste kvelden hele sesongen. Det var en komplett "fuck up"!