Dette skal komme i tillegg til dagens ordinære ultralyd i uke 18. Pedersen begrunner forslaget med at nye behandlingsformer gjør at foster kan få hjelp allerede i mors mage.
Ap-nestlederen mener også at dersom ultralyden avdekker alvorlig sykdom, eller at fosteret uansett ikke kommer til å overleve, er det bedre å få beskjeden etter 12 enn 18 uker. Omtrent samtidig med Pedersens forslag slo lederen av Jordmorforbundet, Eva Sommerseth, til orde for å øke grensen for selvbestemt abort fra dagens 12. uke til 16 uker ut i svangerskapet.
Begge disse utspilleneviser at vi kan stå foran en ny abortdebatt. Det er i seg selv positivt. De siste årene har det vært altfor lite diskusjon omkring de mange etiske dilemmaene som omgir kvinner som står foran dette vanskelige valget og hva samfunnet kan gjøre for å få ned aborttallene. Hvert år velger om lag 15.000 kvinner å ta abort her til lands. For ikke lenge siden viste en undersøkelse at mer enn halvparten av kvinner under 25 år i Oslo som blir gravide, velger denne løsningen. Etter mange år med stadig bedre seksualundervisning og større tilgang på prevensjonsmidler, er det et tankekors at antall aborter ikke har gått ned. Like fullt bør hovedprinsippet i dagens abortlov ligge fast i en ny debatt. Dagens lov er et fornuftig kompromiss mellom kvinnens rett til å bestemme selv og vernet av det ufødte liv. Veien til færre aborter går ikke gjennom en innskrenkning av kvinnens rettigheter.
Men det er heller ikke gittat samfunnet bør legge til rette for ordninger som i praksis vil gjøre det vanskeligere for kvinnen å fullføre svangerskapet. Tilbud til alle gravide om tidligere ultralyd kan medføre større press på dem som får beskjed om at deres foster ikke er som alle andre. Samfunnet bør i stedet legge større vekt på å etablere ordninger og holdninger som gjør det lettere å bære fram fostre som vil kunne få et fullverdig liv.