Rihanna sin karriere er mer preget av hitlåter enn av gode og helstøpte album . Denne gangen vil hun slite med å skaffe seg hitlåtene også.
Ujevnt . Det må man vel nesten regne med når her er så mange stilarter og så mange hybrider. Pop, dance, elektronika, hiphop, RnB og ballader. Men Rihanna har fikset dette før, og hun er tross alt en av verdens mest populære og hardtjobbende artister. Denne gangen er det grunn til å spørre om hun ikke burde tatt seg et friår når det gjelder plateutgivelse.
For mange av låtene er overraskende tamme. ”Numb”, som hun gjør sammen med Eminem, er en av dem. Seigt og uforløst. ”Loveelee Song” med Future har heller ikke noe spesielt fengende i seg. På ”Right Now” har hun med seg David Guetta. Den høres heller ikke som noen hitlåt. Mot slutten av albumet pøses det på med ballader. Greit nok, men manglende identitet og originalitet gjør også disse sporene bare middels interessante. Dermed blir snakkisen rundt ”Unapologetic” hennes tilgivelse overfor Chris Brown. Det er lett å huske bildene som verserte verden over av en skamslått Rihanna, utført av Chris Brown. Nå er de tydeligvis sammen igjen. I alle fall tyder ”Nobody’s Business” på det, med Chris Brown som gjesteartist. Låten spinner rundt Michael Jackson sin ”The Way You Make Me Feel”.
La de gjøre som de vil. Hovedpoenget for oss som bor langt unna galskapen er at Rihanna mangler hitrekken hun har gitt oss tidligere. Singelen ”Diamonds” er allerede en hit, og den er fengende nok. Men mye av resten er påfallende anonymt og kjedelig når vi vet hvilket budsjett Rihanna har, og hvilke medhjelpere hun har innen rekkevidde. Her er både hun og bidragsyterne et stykke unna toppnivå. Har nedturen begynt? Det høres i alle fall slik ut.