— Dette er ikke de vi normalt ser driver med hasjrøyking. Her er det snakk om ungdom med høy sosial kapital som utforsker narkotiske stoffer, sier politibetjent og etterforsker Anders Flottorp ved Randesund politistasjon.

Lettet da de ble tatt

På sensommeren i fjor kom de første indikasjonene på at et for politiet ukjent miljø bestilte det narkotiske stoffet LSD på nett.

Nå nærmer politiet seg sluttfasen av etterforskningen. Rundt 12-15 personer, samtlige har passert 18 år, kan vente seg en reaksjon i form av et forelegg.

LSD kommer som oftest i papirform. Lappene kan sees ut som frimerker og blir lagt på tunga. Foto: Scanpix

— De fleste er lettet over å bli tatt, og innser at de har vært med på en dum greie, sier Flottorp.- For ungdom under 18 år som tester narkotika, er det tett oppfølging. Disse ungdommene er passert 18, men vi prioriterer å bruke tid på å ta en skikkelig gjennomgang med dem, og ser på det som forebyggende arbeid, sier Flottorp.

— Håpet og planen vår er å skape uro i miljøet og spre budskapet om at de er inne på en farlig vei, ikke bare til ungdommene selv, men også til foreldre og andre foresatte, sier Anders Flottorp.

Politiets kartlegging viser at de aktuelle ungdommene tilhører ulike vennegjenger, hjemmehørende både i Randesund og andre bydeler i Kristiansand.

Påvirket av legaliseringsdebatt

De kommer fra velordnede hjem, går på videregående skole, og gjør det bra.

De har gode venner, og på fritiden driver de med idrett eller har andre fritidsinteresser. De fleste bor fortsatt hjemme hos mor og far.

— Det er ressurssterk ungdom med gode fremtidsutsikter, fastslår Flottorp, som råder foreldre til å følge godt med.

– Mitt inntrykk er at mange unge ikke forstår hvor omfattende skadevirkningene av narkotikabruk er, ikke minst er de uvitende om hvor ødelagte de kan bli psykisk, sier Anders Flottorp ved Randesund politistasjon. Foto: Torstein Øen

— Går de rett på rommet og låser seg inne når de kommer fra skolen? Hold dialogen i gang, se etter endringer, oppfordrer han. Flottorp er klar på at mange unge er påvirket av legaliseringsdebatten.

Den, i kombinasjon med lett tilgjengelighet til ulike narkotiske stoffer på nett, bekymrer politiet.

Debatten om legaliseringer med på å ufarliggjøre holdningene til bruk av narkotika. På nettet selges narkotiske stoffer med leveringsgaranti, og det fremstilles som liten risiko for å bli oppdaget. Ikke trenger de å være i kontakt med ordinære kriminelle for å få tak i stoffene heller, sier politietterforskeren.

— Hvor bruker de det?

— Både hjemme, på fest og ute i skogen eller andre steder hvor de kan være i skjul.

Skremmende nedtur

Samtlige av ungdommene har hatt befatning med hasj, flere av dem også har prøvd ut LSD. At de tar LSD, tilskrives smitteeffekten, både fra venner og fra propagandahistorier på nett.

— De leser om det, og hører om det fra noen de kjenner. De sterke sanseopplevelsene stoffet gir fremstilles som spennende, og noe de får lyst å teste ut.

For noen blir de negative effektene vonde, og varige.

— Når trippen er over, kommer nedturen, i form av søvnproblemer og angst. To av de jeg har snakket med fikk store problemer etter å ha prøvd LSD én gang. Angsten var så ille at de selv ønsket å fortelle om det hjemme, forteller Flottorp.

Han er opptatt av at foreldre søker kunnskap og snakker med sine håpefulle om de negative konsekvensene av bruken.

— Mitt inntrykk er at mange unge ikke forstår hvor omfattende skadevirkningene er. Da tenker jeg ikke bare på konsekvenser i form av straff, og hva det betyr for valg av utdannelse og fremtidig yrke, men hvor ødelagte de kan bli psykisk.

- Bra de blir stoppet i tide

— Du skal ikke holde på å bruke hasj eller andre narkotiske stoffer lenge, før det går ut over skoleprestasjonene, fastslår Gunnar Bech, assisterende rektor ved KKG.

Gunnar Bech, assisterende rektor ved KKG (Kristiansand Katedralskole Gimle). Foto: HÅVARD KARLSEN

— At folk bruker narkotika er erfaringsmessig en veldig dårlig kombinasjon med skole. På et eller annet tidspunkt gir deg seg utslag, i form av økt fravær eller dårlige skoleresultater, sier Gunnar Bech, assisterende rektor ved KKG (Kristiansand Katedralskole Gimle).Han kjenner ikke til den konkrete saken som Randesund politistasjon har rullet opp, men sier de har høy bevissthet rundt temaet.

— Vi er ikke naive. Vi har 1400 elever, Tangen har 1100 og Kvadraturen har 1000. Det er klart det fra tid til annen er noen som roter seg borti noe og tar dårlige valg. I det store bildet er det heldigvis et lite problem, men for de det gjelder er det ekstremt alvorlig, sier Bech.

Han sier de legger vekt på å ha gode relasjoner til elevene, og et godt samarbeid med politiet.

— Fra tid til annen er noen inne til samtaler med politiet, men det er ikke sånn at vi blir informert. Om denne saken tenker jeg at det ser ut som de er blitt stoppet i tide, før det har gått ut over skolearbeidet. Det er bra. Og siden de kommer fra relativt møblerte hjem, er det forhåpentligvis slik at de også blir fulgt opp fra foreldrenes side.

- Foreldre er altfor sneversynte

De inviterte 3500 foreldrepar fra Randesund til et«Bry Deg»-arrangement om narkotikai Sukkevannshallen. Snaut 70 personer dukket opp.

— Vi ble ganske overrasket over at det var så få som kom, sier Alexander Paulsen, påtroppende president i Kristiansand/Tveit Lions Club.

Plakaten med invitasjon til "Bry Deg"-seminaret i Sukkevannshallen i april i fjor. Det dårlige oppmøtet av foreldre både skuffet og overrasket arrangørene. Foto: PRIVAT

Arrangementet i Sukkevannshallen i april i fjor var et samarbeid mellom RIL (Randesund Idrettslag), Lions og det rusforebyggende «Bry Deg»-prosjektet til Narkotikapolitiforeningen.— Vi sendte ut 3500 innbydelser i postkassene, annonserte på RIL sine Facebook-sider og trodde i grunnen vi nådde ganske bredt ut, sier Paulsen.

Bry Deg (Si nei til narkotika) har som mål å styrke forholdet mellom voksne og barn i nærmiljøet, og hjelpe barn og unge til å ta gode valg.

Alexander Paulsen forteller om en far som svarte «Nei, det trenger ikke jeg høre på, det angår ikke meg» da han ble invitert med på foredraget.

— Enkelte foreldre er altfor sneversynte og blåøyde. Mange tror det ikke angår dem. De må få det inn døra før de skjønner at det gjør det, sier Paulsen.

— Noen sier «min sønn er ti og for liten», andre at «min datter er 16 og forbi dette». Min eldste er 11 nå. Klart vi må følge med og passe på, sier Alexander Paulsen.

Før sommeren skal Lions ha et tilsvarende arrangement i samarbeid med Tveit idrettslag, og Paulsen håper på bedre oppmøte der.