Hva foregår egentlig i hodet til en 16-åring som knekker kompliserte dataspill i fire timer — mens han fortrenger matteprøven i morgen? Dette er ingen perfekt unnskyldning for late og fjerne ungdommer, men det finnes også biologiske forklaringer på alt det rare de gjør. - Det foregår en voldsom reorganisering av hjernen under puberteten, sier professor Clive Bramham ved Institutt for biomedisin ved Universitetet i Bergen. Det handler om nervecellene og deres kontaktnett gjennom nervetråder (synapser), som er i endring. Hjernens funksjon bestemmes nemlig av nervecellene og deres kompliserte interaksjon. TRENGER PAUSE.
Ifølge Bramham er det all grunn til å tro at pubertetshjernen forlanger en pause av og til. Da kan det være avslappende å leve seg inn i en dataverden med fastsatte regler og raske belønninger. Hjernen påvirkes på ulike måter. Grovt sett kan man si at nervecellene mottar og sender ut lynhurtige signaler seg imellom, en svært nøyaktig punkt til punktkommunikasjon via synapsene. Samtidig utsettes hjernen for en hormonstorm, for eksempel av kjønnshormoner. Denne påvirkningen skjer mye langsommere, via blodet til hjernen, men det er ingen tvil om at den påvirker atferden. KAN FORNYES.
Før trodde man at «hjerneceller» ikke fornyes. - De siste årene er det slått fast at enkelte typer nevroner fornyes, en prosess som heter nevrogenese. Hjernemosjon gir et sunnere miljø for nevrogenesen og hjernens plastisitet (hjernens evne til å endre seg som følge av miljøerfaringer). Når et menneske endrer atferd og tankemåte, endres kontaktnettet mellom nervecellene. Dette skjer i stor grad når et barn blir ungdom og er på vei mot voksenlivet.