KRISTIANSAND: — Som artist har man gjerne en forventning av hvordan publikum skal oppføre seg, ut i fra de faste normene og den kulturen de er vant med. Man ønsker seg et visst type publikum, og kan også derfor bli satt ut om man ikke får helt det man forventer. Man krever på en måte at alle skal forstå disse uskrevne reglene, forteller Andreas Haugen (25).
Han er masterstudent i kunstfag ved Universitetet i Agder, der han er i ferd med å avslutte sin oppgave om samspillet mellom musikere og publikum under konserter.
En dårlig konsertby
Fædrelandsvennen har tidligere skrevet om den sørlandske konsertkulturen, der blant annet produsent, musiker og musikkprofessor ved UiA, Bjørn Ole Rasch, mener Kristiansand skiller seg negativt ut som konsertby. Rasch viser til at publikum ofte mangler respekt for artistene og at nasjonale artister ser på byen som et dårlig sted å ha konsert.
Det siste året er det på flere kulturelle arrangementer blitt klaget på bråk, støy og mobilbruk, både fra dem som står på scenen og fra publikum. Ikke bare på Sørlandet, men også andre steder. Da Susanne Sundfør spilte på Energimølla i Kongsberg i høst, skal hun ifølge lokalavisa Laagendalsposten ha avsluttet konserten med å be et snakkesalig publikum om å gå hjem og spise dritt.
Musikerne må ta ansvar
— At publikum ikke klarer å holde munn for eksempel, er ikke nødvendigvis et tegn på at de ikke er interessert i det som skjer på scenen. Det ligger nok også noe i kulturen, noe i rammene rundt konsertene og litt i selve artistens fremtoning. Det er en toveis-kommunikasjon hele veien! Hvis en konsert oppfattes som mindre bra, ligger jo også mye av ansvaret på musikerne selv. Det handler om å skape engasjement, forteller Haugen.
PUBLISERES SAMMEN MED PUBLIKUMSSAK PÅSKEAFTEN ETTERMIDDAG: Får støtte fra Honningbarna
Daglig leder i Norsk Rockforbund, Lars Tefre Baade, har tidligere sagt til Fædrelandsvennen at problemet i stor grad skyldes konsertgjengere som ikke kjenner de såkalte spillereglene.— Det viser seg vel ofte at publikum som stort setter fokuserer på å konversere med sidemannen fremfor å løfte blikket mot scenen, ikke er de mest konsertvante, sa han til Fædrelandsvennen.
Haugens forskning viser derimot noe helt annet.
Store misforståelser
Han viser til at musikerne gjerne oppfatter mindre fra salen enn det de selv tror, og at det derfor fort kan oppstå misforståelser mellom sal og scene. Under en konsert på Kulturnatta i Kristiansand satt han opp et kamera rettet mot bandet han selv spiller i, og et mot publikum. Han ble ganske så overrasket etterpå da han så filmen.
— Som musiker er man gjerne opptatt av å gjøre alt riktig rent musikalsk, så man forsvinner litt inn i sin egen verden. På første rad under denne konserten var det blant annet fire personer som satt på gulvet, noe som i grunn forstyrret oss litt som band under konserten og hadde en noe negativ påvirkning på oss. Jeg oppdaget derimot at de på filmen koste seg mer enn mange andre i salen, så inntrykket mitt var helt feil, sier han.
Snakket med Karpe Diem
Så hvem har egentlig skylda? Er det publikum som ikke klarer å oppføre seg? Tolker artisten publikums signaler feil? Eller kan artistene i det store og det hele takke seg selv?
— Jeg snakket så vidt med Karpe Diem om dette, som har opplevd å spille for alt fra hundre til flere tusen personer. De mener at det handler om en energioverføring mellom sal og scene, og jeg er enig i det. Både artisten og publikum har en slags "jobb" på konsert. Alle er like viktige, avslutter UiA-studenten.