OSLO: – Det gjør beklagelsen til tomme ord, mener etterlatte.

Etterlatte og berørte etter terrorangrepene 22. juli hadde klare forventninger om at politiet skulle beklage at responstiden til Utøya ble for lang, da politiet la fram sin evaluering av egen innsats torsdag.

Politidirektør Øystein Mæland startet også fremleggelsen med å beklage at Anders Behring Breivik ikke ble tatt før.

– Vi kan i dag med sikkerhet fastslå at politiet ikke var dimensjonert for å håndtere alle følger av en slik ekstrem hendelse som rammet oss 22. juli i fjor, en helt vanlig fredag midt i ferietiden, sa Mæland.

Flere etterlatte mener imidlertid at beklagelsen klappet sammen etter redegjørelsene fra evalueringsleder Olav Sønderland og politimesterne i Oslo og Nordre Buskerud, Anstein Gjengedal og Sissel Hammer.

– Den ene beklaget, mens de andre egentlig ikke gjorde det. De fire var jo ikke samstemte. De vil heller ikke bekrefte at flere liv kunne blitt spart, hvis de hadde handlet annerledes, samtidig som det kommer det jeg oppfatter som innrømmelser om dette mellom linjene, sier Beate Vatndal til NTB, som sitter i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli.

Hun mistet datteren Ruth Benedichte Vatndal Nilsen (15) på Utøya, og fulgte pressekonferansen torsdag.

– Mye uklart

Leder av støttegruppen, Trond Blattmann, sier han er glad for ydmykheten Øystein Mæland viste, men sier han opplever at de kun fikk en beklagelse knyttet til at båten beredskapstroppen brukte var for tungt lastet og dermed havarerte.

– Vi synes det var en del tema de ikke drøftet godt nok, hvis dette skal være en rapport som skal føre til læring. Dette gjelder valg av innsatsstyrke, valg av utplasseringssted for båt, om det ville vært mulig å komme raskere til stedet om de hadde gjort det på en annen måte enn de gjorde, og hvorfor man ikke gikk ut med en etterlysning av gjerningsmannen når man hadde fått en beskrivelse av ham og registreringsnummeret på bilen han kjørte, sier Blattmann.

Politimester Anstein Gjengedal i Oslo vedgikk at det tok for lang tid å håndtere opplysninger om mulige gjerningsmenn for angrepet mot regjeringskvartalet, men ville ikke kritisere avgjørelsen om ikke å sende ut en etterlysning av bombemannen når man hadde både signalement og bilnummer.

Fikk ikke båter

Under fremleggelsen ble politiet konfrontert med hvorfor den første patruljen på stedet slet med å skaffe båter, når det var fullt av tilgjengelige båter på Utvika camping. Politimester Sissel Hammer bekreftet at ingen av tjenestemennene forsøkte å få tak i båter fra campingplassen.

– Vi holdt oss til vårt planverk som sier vi kan få båter fra brannvesenet og fra naturoppsynet. De forsøkte å få tak i båter på en gård i nærheten og de forsøkte å anrope båtene i nærheten, men disse ville ikke komme til dem. Kanskje de var redd for dem fordi de var i politiuniform, sier Sissel Hammer.

Beate Vatndal, som sitter i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, mener det lokale politiet hadde overraskende dårlig lokalkunnskap.

– Vi har fått vite i ettertid at Utvika camping leier ut båter, dette burde lokalt politi ha visst. De burde ha ringt til campingen og rekvirert alt av båter, mener hun.

Kommunikasjonssvikt

Øystein Mæland ville heller ikke peke på noen enkeltbeslutninger eller enkeltforhold som med sikkerhet ville ført til et annet utfall, men sier han ikke utelukker at andre handlingsalternativer kunne ha reddet liv.

Han fastslo derimot at kommunikasjonen kollapset fullstendig, både mellom nødetatene, politidistriktene, opp mot regjeringen og utad mot pårørende og presse.

– Konsekvensene av dette var uklare og feilaktige meldinger både til pårørende, berørte og presse, samt en uklar situasjonsforståelse hos dem som skulle respondere, fastslo Mæland.

Rapporten konkluderer minst 54 punkter som politiet trenger å forbedre for å kunne takle en ny krise på en bedre måte enn 22. juli.