KRISTIANSAND: De siste ukene har jenter i alle 7. klasser på landets barneskoler fått med hjem tilbud om vaksinen som skal forebygge livmorhalskreft.
Jentene som går i 7. klasse nå, er det femte årskullet som får den såkalte HPV-vaksinen. Mange familier diskuterer om de skal takke ja til det frivillige tilbudet, og noen er redd for bivirkninger.
— Vi håper flest mulig vil takke ja, sier kommuneoverlege Vegard Vige.
Drøyt 80% lot seg vaksinere i fjor. Om lag 25.000 jenter er vaksinert i hvert årskull så langt.
Ingen steder i landet er oppslutningen høyere enn i Bygland, der 100% av jentene i 2000-kullet tok de første to vaksinedosene i fjor. Den tredje runden er ikke avsluttet ennå. I begge Agder-fylkene lå oppslutningen på drøyt 80%.
Spør om sprøyta
Torsdag vaksinerte helsesøster Bovild Hausnes jentene på 7. trinn på Karl Johans Minde skole.
Hun tar jentene ut av klassen og informerer om vaksinen. De får også skriftlig materiell med hjem og tid til å diskutere med foreldrene sine i forkant av vaksinasjonsdagen.
— Hva spør de mest om?
— Elevene har mest spørsmål rundt selve sprøyta – om sprøyta er stor, spissen lang, om det gjør vondt og hvor de skal få den. De er også opptatt av bivirkningene av vaksinen og om det er farlig å la være å vaksinere seg. Foreldrene har jeg fått få spørsmål fra, sier Hausnes.
Mens Fædrelandsvennen er tilstede, får blant annet Vera Fossdal-Uleberg og Tirill Slåen Svendsen sprøytene sine. Det går bra.
— Oppslutningen av første dose så langt i høst, har vært fra ca 70- 100 prosent på de skolene jeg har vært på, sier Hausnes.
431 meldinger
— Vi ser ingen grunn til bekymring for denne vaksinen, sier Pernille Harg i Statens Legemiddelverk, som er den som mottar alle bivirkningsrapportene fra landets helsesøstre.
Det har kommet 431 meldinger om bivirkninger etter om lag 300.000 vaksinedoser er satt. De fleste meldingene gjelder ømhet i armen, forbigående svimmelhet eller lett feber.Kun 25 av disse regnes som alvorlige i den forstand at de har medført sykehusinnleggelse.
— Det er imidlertid ikke en etablert sammenheng mellom disse hendelsene og vaksinen. Disse tilfellene er meldt for sikkerhets skyld, så man skal kunne undersøke nærmere om det finnes sammenhenger. Og det har vi ikke funnet så langt, sier hun.
Vaksineskepsis
Oppslutningen om vaksinen varierer, og Folkehelseinstituttet har satt i gang et forskningsprosjekt for å forstå mer om hvorfor en del takker nei.
— Hos noen er bekymringen for vaksiner større enn det som er rimelig. Men vi har jo hatt noen uheldige historier også, som mange har fått med seg, sier Vegard Vige, og trekker fram de alvorlige tilfellene av narkolepsi som oppstod etter Pandremix-vaksinen mot svineinfluensa.
— Situasjonen nå er annerledes enn den gang. Pandremix var ikke ferdig testet, og vi hadde hastverk. HPV-vaksinen er klinisk testet på forhånd, og nå har vi dessuten erfaring med vaksinering av fire årskull uten at det er alvorlige bivirkninger å snakke om, sier han.
Flokkimmunitet
Målet med vaksinen er todelt. Den virker først og fremst på den enkelte som blir vaksinert.
— I tillegg har vi et mål med slike vaksineprogram om å oppnå såkalt flokkimmunitet. Hvis en stor andel av befolkningen er immune mot et virus, vil det beskytte også de som ikke er vaksinert, siden viruset vil ha problemer med å finne verter. Hvis vi skal lykkes med å redusere livmorhalskreft som dødsårsak blant norske kvinner, trenger vi god oppslutning om dette, sier Vige.
Også den mannlige delen av befolkningen kan være bærere av HPV-virus, men rammes sjeldnere av krefttyper som skyldes dette. Derfor vaksineres ikke guttene.
— HPV er en av de mange, gode grunnene til å bruke kondom i perioder der menn ikke er i et fast forhold, sier Vige.