Fantasi/skrekkPans labyrintMexico/Spania/USA 2006Regi: Guillermo del ToroManus: Guillermo del ToroSkuespillere: Ariadna Gil, Ivana Baquero, Sergi López5Tonen i Pans labyrint er satt fra åpningstitlene. Rask, redd pust over en sort skjerm går over i bildet av et blødende barn, og setter stemningen som varer filmen ut. Regissør Guillermo del Toro er kjent for mye gørr og grøss, i filmer som Mimic, Blade 2 og Hellboy. Pans labyrint er derimot en var og estetisk affære. Men det betyr ikke at den ikke drypper av blod. Filmen viser oss unge Ofelia, som med sin syke og høygravide mor i 1944 reiser til dennes nye mann: Fascistkapteinen Vidal. Fra hovedkvarteret i en gammel mølle, er målet å knekke den anti-fascistiske fronten som skjuler seg i skogen. Etter hvert som moren blir dårligere og dårligere og Ofelias liv blir mer og mer traumatisk, kommer hun i stadig tettere kontakt med en fantastisk verden der hun er en bortkommet prinsesse. For å kunne vende tilbake til sin far, kongen av underverdenen, må Ofelia først bestå tre prøver. Og mens virkeligheten byr på mishandling, mord og tortur, må den ensomme jenta kjempe mot monstre som ikke står virkeligheten tilbake når det gjelder bloddryppende bestialitet.Genistrekene i Pans labyrint er mange. Filmen vipper elegant fra verden til verden. I beste Astrid Lindgren-tradisjon testes uskylden mot ondskapen når livets holdepunkter kollapser. Samtidig bidrar Guillermo Navarros fargeskala og fotografering til en billedskjønn galskapens balansegang, og klippingen setter den ulogiske historien i logisk system. Mens spesialeffektene er effektive nok, er de nokså beskjedent pakket inn i Ofelias våkne mareritt. Del Toro har heldigvis ikke falt for fristelsen til å gjøre fantasien til en søtsuppe. Pans labyrint er et eventyr det gjør vondt å se, og det vondeste er at det virker så realistisk.