De sitter blant messing og marmor. I Norges Bank-komplekset, som dekker et helt kvartal i Oslo sentrum. Hvis de da ikke befinner seg på et av de fire utekontorene i London, New York, Singapore eller Shanghai.

Totalt teller de 540 sjeler, fordelt på 38 nasjonaliteter. De kler seg i dress og drakt og har engelsk som arbeidsspråk. Mange har imponerende CV-er og jobber hardt.

Første september overtok Nicolai Tangen som deres nye sjef. Den første arbeidsdagen beskriver han som første skoledag. Han forteller om følelsen av å gå inn i en kantine der du ikke kjenner en eneste person.

– Det er en helt vidunderlig frykt å ta og føle på. Jeg tror det er altfor få som setter seg i den typen utfordrende situasjon, sier han.

Etter en sommer i tørketrommelen trodde mange han ville trekke seg. I stedet ga Tangen til slutt bort sin eierandel i selskapet han hadde brukt store deler av livet på å bygge opp. Hva er det som lokker så enormt med å jobbe for Oljefondet?

A-magasinet har sluppet inn gjennom myntinnkastet i sparegrisen. Nedenfor møter du noen av dem som passer på sparepengene våre. Inkludert Tangen, som er i full gang med å sette sitt preg på fondet.

Irene Jensen (35)

Aksjeforvalter med vekt på konsum- og forbruksvarer.

Bakgrunn: Master i administrasjon og ledelse (MBA) fra London Business School, master i finans fra Pantheon-Sorbonne-universitetet, master i kjønn, globalisering og utvikling fra London School of Economics

Arbeidssted: London.

Typisk arbeidstid: 10 timer om dagen.

Hvert utenlandskontor for Oljefondet har sin profil, ifølge Irene Jensen. Singapore er det familievennlige. Dit tar folk med seg barna og gjør ting sammen i helgene. New York er også sosialt, men der går man heller ut på middag. Mens London-avdelingen, plassert i en klassisk, grå murbygning i bydelen Mayfair, er kjent som «innesluttet og jobbe målrettet-kontoret».

Aksjeforvalteren fra Stavanger sier at det fungerer fint for henne.

– Nå høres det ut som jeg ikke snakker med folk. Det gjør jeg. Men vi investerer på vegne av det norske folk. Da synes jeg bare det er rett og rimelig at vi jobber litt hardere enn gjennomsnittet.

Tusen søkere, fire kom inn

Det var rundt tusen personer som søkte Oljefondets traineeprogram i 2012. Jensen var én av fire som kom inn. Da hadde hun allerede to mastergrader i bagasjen. Gjennom programmet tok hun sin tredje.

– Jeg tenkte at her kan jeg drive med kapitalforvaltning i et internasjonalt team og få mulighet til å jobbe i utlandet. I tillegg fikk jeg ta en MBA, forteller hun.

– Det innfridde alle ønskene jeg hadde.

Fondet har eierandeler i over 9000 selskaper, men følger kun ca. 600 av dem tett. Jensen har ansvaret for 30 av dem. I hennes portefølje er selskaper i konsum- og forbruksbransjen. Eksempler på slike selskaper kan være McDonald’s, Starbucks, Nestlé og Delivery Hero, som eier Foodora.

Jensen gjør research, møter ledelsen og stiller spørsmål. Målet er å finne ut mest mulig om selskapets situasjon – uten å få ulovlig innsideinformasjon.

– Det hender at noen forsnakker seg. Da følger vi bestemte prosedyrer internt. Mener vi at det er snakk om sensitiv informasjon, får ingen i Oljefondet lov til å handle den aksjen.

Mer typisk er samtalen hun hadde i forrige uke. Da snakket hun med finansdirektøren i et stort selskap som er i ferd med å kjøpe et annet. Jensen ber om detaljer, spør hvorfor dette er riktig nå. Svarene sammenholder hun med hva de har sagt før, om markedet og konkurransen.

– Til slutt setter jeg alle bitene av informasjon sammen til en hypotese.

Hypotesen er viktig for hennes andre oppgave. Jensen har en pott med penger som skal investeres i de 30 selskapene, innenfor strenge rammer. Da gjelder det å velge aksjene som vil stige mest.

Irene Jensen (35) bruker mye tid på kontoret i London. Foto: Edmond Terakopian

Går ut over humøret

Ansvaret hviler tungt på det fleste forvalterne, forteller Jensen. Dårlige resultater rammer humøret. Lønnen er delvis prestasjonsbasert.

– Noen sier de klarer å holde egne følelser borte, men jeg synes det er vanskelig, innrømmer hun.

Det kan også være vanskelig å skille mellom jobb og fritid.

– Jeg har tatt meg selv i å sitte hjemme med mamma og pappa og spise julemiddag. Og så – oi! – tar jeg meg i å tenke på porteføljen i stedet for steken til mamma.

– Hva tenker du på da?

– Om jeg har valgt de riktige selskapene å investere i.

– Det finnes det kanskje ikke noe entydig svar på?

– Det gjør ikke det. Det er derfor du kan tenke så mye på det.

Emil Framnes (40)

Leder for tradingavdelingen, med 37 ansatte i Oslo, Singapore, London og New York.

Bakgrunn: Mastergrad i matematikk fra Universitetet i Oslo, rettet mot finans og forsikring.

Arbeidssted: Oslo. Typisk arbeidstid: Børsene i Europa åpner 09.00 og stenger 17.45. Pluss god tid før og litt etter.

– Det har vært dager og et par uker der jeg har jobbet nesten i ett, sier Emil Framnes.

For i mars smittet viruset også børsene. Da kursene falt brutalt, steg pulsen raskt hos Oljefondets aksjehandlere.

– Du har ikke tid til å spise. Du er på telefonen, ser på ting, trykker på knapper. Plutselig har dagen gått.

Siden fondet har aksjer over hele verden, får de heller ikke pause når børsen stenger.

– Men det er faktisk én time i døgnet der ingen børser er åpne, og én time der kun børsen på New Zealand er åpen. Der har vi bare rundt 50 selskaper. Så noe søvn blir det alltid.

Pen og pyntelig exit

Rommet i Oslo for aksjehandel ligner litt på broen på et skip. Under store, skråstilte vinduer sitter tradere og analytikere med seks dataskjermer hver. Framnes er boss, en kraftig 40-åring som skater til kontoret når været tillater det. Han leder et globalt team på 37 personer. De kjøper og selger aksjer, renter og valuta, utfører beslutninger andre tar. Jobben deres er å velge når og hvordan det skal handles til best mulig pris.

For med så store summer som Oljefondet styrer over, er oppgaven flere hakk mer komplisert enn for en småsparer. Aksjene er ikke alltid tilgjengelige. Man må dele opp ordren. Ofte bruker de avanserte algoritmer basert på datatunge analyser.

– En typisk utfordring er at aksjekursen begynner å stige før vi får kjøpt alt vi ønsker. Dermed går vi glipp av gevinsten, forteller Framnes.

I snitt handler fondet aksjer for 500 milliarder kroner i kvartalet, noe som overgår den totale omsetningen på Oslo Børs.

– Siden vi er så store, er det mange som spekulerer i hva vi kommer til å gjøre. Vi må derfor gjøre det vi kan for å skjule våre handlemønstre.

Det er også hans team som selger seg ut av selskaper etter avgjørelser i Etikkrådet. Da får de forhåndsvarsel. Så gjelder det å komme seg ut på en pen og pyntelig måte.

– Skal et kullselskap utelukkes, kan jeg ikke ringe en investor og tilby våre aksjer der. Før Etikkrådet neste dag annonserer avgjørelsen. Vi må ta vare på ryktet vårt. Selge oss ut over tid.

Tjente mye under finanskrisen

Framnes har jobbet for Oljefondet i 15 år, i Singapore, New York og Oslo. Hans beste minne er fra finanskrisen i 2008. Da jobbet han på Manhattan med ansvar for et lite team som handlet som gale. Da kursene steg igjen, hadde de tjent en formue for Norge.

– Det var kanskje ikke så artig da det sto på. Men etterpå tenkte jeg: Wow, vi gjorde faktisk det!

Selv om han er stolt over jobben de gjør, er han forsiktig med å fortelle hvor han jobber. I sosiale sammenhenger ser han det an og velger med omhu.

– Jeg rekker aldri opp hånden og sier at jeg jobber for Oljefondet. For det kan fort oppstå diskusjoner om oljepengene skal brukes på vei eller andre ting. Det er ikke noe jeg kan ta stilling til.

Benedicte Åberg Wessel (31)

Analytiker i eierskapsavdelingen.

Bakgrunn: Master i internasjonal markedsføring og ledelse fra Copenhagen Business School. Har jobbet for rederiet Maersk i Hamburg og legemiddelfirmaet Novo Nordisk i København. Over åtte års erfaring som analytiker.

Arbeidssted: Oslo. Typisk arbeidstid:  0830–1700.

Pling-pling-plong, lyder det fra datamaskinen. Benedicte Åberg Wessel logger seg på. Sjekker at musen virker.

– I dag tenkte jeg vi skulle stemme på generalforsamlingen i Volkswagen, sier hun og får opp en oversikt på storskjermen.

På hvert punkt kan aksjonærene stemme for eller mot, eventuelt avstå.

– Her er det mye på agendaen, konstaterer hun.

Skandalen fra 2015

Oljefondet har eierandeler i over 9000 selskaper. Wessel er en del av et lite team som sørger for at fondet sier sin mening på de årlige generalforsamlingene i alle disse. Det er det viktigste verktøyet fondet har for å påvirke selskapene.

– Hele våren sitter vi egentlig bare og stemmer. På høsten har vi mer tid til andre oppgaver, forteller hun.

Det er kun i 1100 av de 9000 at man stemmer manuelt. De øvrige prosessene er automatisert, og stemmegivningen skjer etter bestemte prinsipper (se fakta). Men Volkswagen (VW) er et av unntakene.

Wessel har på forhånd fått informasjon fra en kollega i London som følger selskapet.

Derfor krysser hun «mot» på en rekke punkter. Spørsmålet er hvorvidt man skal frita styret og ledelsen for ansvar etter den store utslippsskandalen i 2015 da det ble avslørt at bilene var programmert til å ha lavere utslipp når de ble testet.

– Det er fortsatt mye uavklart i saken. Vi mener det blir feil å frita styret for ansvar nå, sier Wessel.

– Blir dere hørt?

– Vi er blant de fire–fem største eierne. Så når vi stemmer, sender vi et veldig tydelig signal til selskapet og ledelsen.

Fra neste år vil fondet også publisere hva de har tenkt å stemme på forhånd. I dag skjer det kun i etterkant.

Foto: Tor G. Stenersen

Kaller Slyngstad en stjerne

Tidligere oljefondssjef Yngve Slyngstad har vært viktig for Wessel på flere vis. Helt tilfeldig kom hun over et intervju med ham for noen år siden. Der leste hun at han hadde tatt fri i fire år etter studiene og reist verden rundt.

Kort tid etterpå sa hun selv opp jobben og dro til Mongolia med samboeren.

– Jeg tenkte at hvis Slyngstad kan, så kan jeg.

Wessel backpacket videre gjennom Asia og endte opp med å bo i en camping-van i New Zealand. Da hun ble klar for å jobbe igjen, fikk hun først en stilling i Hamburg. Så dukket det opp en ledig stilling i Oljefondet, som hun fikk.

– Der du møtte Slyngstad?

– Jeg har møtt ham noen ganger nå, men aldri fortalt denne historien. Han er en kjempestor stjerne. Han viste meg at man kan gjøre veldig mye forskjellig og likevel lande på bena.

– Hvordan har striden rundt Tangen påvirket dere som jobber her?

– Jeg har lest mye aviser i sommerferien og vært spent på utfallet. Men utover det har det kanskje ikke påvirket så mye.

I første etasje i Oljefondets kontorer i Oslo er det et åpent mingleområde med kaffeautomat og sofaer. Foto: Tor G. Stenersen

Stemmer mot gjenvalg

Wessel er snart ferdig med å stemme. Men det gjenstår noen få punkter. Hun klikker mot gjenvalg av Hussain Ali Al Abdulla til styret. Han sitter også i styret i Qatar Investment Authority, som er en stor aksjonær i VW.

– Vi mener styret mangler uavhengighet fra før.

Da er det annerledes med spørsmålet om utbytte. Oljefondets eierandel på 1,3 prosent i det tyske bilkonsernet vil i år gi utbytte i hundremillionersklassen.

– Det har vi ikke noe å utsette på, sier Wessel.

– Det stemmer vi for.

*Utbyttet har Aftenposten selv beregnet. Oljefondet offentliggjør ikke utbytte.

Nalinie Hurd (45)

Leder for regulatorisk etterlevelse.

Bakgrunn: Bachelor i internasjonale studier, doktorgrad i jus. Har bakgrunn som juridisk rådgiver for Citigroup og syv års erfaring innen forvaltning og alternative investeringer.

Arbeidssted: New York City. Typisk arbeidstid: 07 til 17.

Hun hentet datteren i barnehagen. Der fortalte en av de ansatte at barna hadde snakket om hva foreldrene deres jobber med.

«Min mor jobber for Norge. Hun passer på at vennene på jobben gjør det rette», hadde Isabella (4) fortalt.

Da Nalinie Hurd fikk høre det, ble hun stolt.

– Jeg syntes det var søtt at en fireåring hadde forstått noe viktig om jobben min.

Lodder ut vinflasker

Offisielt er tittelen «leder for regulatorisk etterlevelse», forteller Hurd fra et møterom med vinduer fra gulv til tak, midt i skyskraperskogen. Oljefondets New York-kontor holder til sentralt på 5th Avenue.

Bak den beskrivelsen skjuler det seg ansvar for mye forskjellig. Hurd skal blant annet passe på at fondet følger reguleringer og krav til rapportering i alle land, sikre organisasjonen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet og sørge for at de ansatte følger de interne, etiske reglene.

For selv om det er en myte at oljefond-ansatte ikke kan ta imot en kopp kaffe, liker de å trekke frem sin strenge holdning til alt som kan minne om smøring eller interessekonflikt.

– Får vi gaver, som en vinflaske, registrerer vi den i vårt register. Så har vi et årlig lotteri og gir inntekten til veldedighet.

Det er også regler rundt ansattes egne investeringer.

– Hvis en ansatt vil starte firma og gjøre egne investeringer, kan det komme i konflikt med jobben. Da må jeg fortelle dem at det kan være vanskelig å gjøre.

Nalinie Hurd mener de ansatte i Oljefondet ønsker å gjøre ting riktig. – Ofte er de strengere med seg selv enn reglene tilsier at de må være. Foto: Nora Savosnick

Møter toppledere i kantinen

Hurd er født i Guyana og oppvokst i New York. Hun flyttet til New Jersey fordi det er mer familievennlig, og fordi mannen måtte bo et sted der han kunne ha bil. Siden familiens leilighet er ganske trang, har hun jobbet mye fra kontoret etter at pandemien roet seg litt i sommer. Inn til jobben tar det rundt 20 minutter med buss.

45-åringen mener den største forskjellen fra hennes tidligere arbeidsplasser er kulturen.

– Jeg elsker janteloven! utbryter Hurd og mener den viser seg i tilgjengelig ledelse og mindre hierarki.

En toppleder kan for eksempel slå seg ned ved siden av vanlige ansatte i kantinen og småprate om livet.

Hun mener også de ansatte kjennetegnes ved at de vil gjøre ting riktig, og at folk føler på det store ansvaret de har.

– Du kunne kanskje tjent mer et annet sted?

– Absolutt! Hahaha. Lønningene i New York er høye, spesielt innen finans. Men jeg ville ikke fått samme erfaring og så bredt sammensatte oppgaver et annet sted.

Nicolai Tangen (54)

Administrerende direktør

Bakgrunn: Bachelor i finans fra Wharton School of Finance, University of Pennsylvania. Master i kunsthistorie fra Courtauld Institute of Art. Master i organisasjonspsykologi fra London School of Economics. Russisk-studier fra Forsvaret.

Bakgrunn som aksjeanalytiker og forvalter. Har siden 2005 ledet og bygget opp hedgefondet Ako Capital.

Arbeidssted: Oslo.

Den nye hverdagen er etablert nå. Nicolai Tangen har flyttet fra London til en leilighet på Frogner. Han står opp halv syv, spiser frokost og leser aviser. Tar en elsparkesykkel til jobb. Der er det interne møter og rapporter han skal lese, folk han må snakke med. Lunsj i kantinen. Han drar hjem ved sekstiden, leser litt på kvelden også. Etter hvert ser han for seg å bruke mer tid på kontoret i London, samt New York og Singapore.

– Det er jo en global jobb, dette.

I sommer har han hatt samtaler med 140 av de ansatte. De har hjulpet ham til å forstå organisasjonen. Han ønsker et arbeidsmiljø der man kan feile og lære av hverandre.

Som et eksempel forteller Tangen at en ansatt mente han gjorde en veldig dårlig figur på pressekonferansen han holdt i mai. For der ble han synlig irritert på noen av spørsmålene fra journalistene.

– Han mente det var feil å vise irritasjon. Og det kom fra en person som bruker mye av livet sitt på å observere sentralbanksjefenes pressekonferanser. Det er et eksempel på hvordan man kan lære på kryss og tvers i organisasjonen.

Foto: Stenersen, Tor

Har noe i pæra

I forrige uke tok han med seg sin nye ledergruppe på seminar i Rondane. Fremover har han tre prioriteringer: avkastning, kommunikasjon og talentutvikling. Tangen vil blant annet bedre kommunikasjonen internt og eksternt, gjøre fondet mer åpent. Og han vil utvikle talenter, få inn flere kvinner og mer mangfold. Samt vekke til live traineeprogrammet.

I forbindelse med det siste sa han på Dagsrevyen at han vil rekruttere folk som «har noe i pæra».

– Synes du det er mange som ikke har noe i pæra?

– Nei, jeg synes alle jeg treffer, har noe i pæra. Det er vel kanskje der jeg har forandret meg mest de siste ti årene, jeg er blitt mer interessert i mennesker. Alle typer. Det jeg mente, var at de vi rekrutterer, også må være skoleflinke til en viss grad.

At oppstarten har gått fint, takker Tangen blant annet sin «executive assistant» Grete Borchgrevink Starheim (54) for. Hun var den første ansettelsen han gjorde. Starheim har blant annet bakgrunn som personlig assistent for Telenor-sjef Berit Svendsen.

– Hun er som moren min. Store firmaer bruker massevis av folk til en slik overgang. Jeg har én. Og det holder.

Les en lengre versjon av intervjuet med Nicolai Tangen her:

Baklengs inn i fuglekassa

Likevel kan man lure: Hva var det som fristet så mye? Tangen har sagt at hvis han visste det ville koste ham firmaet, ville han ikke søkt stillingen.

– Sånn sett er det litt sånn baklengs inn i fuglekassa, innrømmer han.

At han likevel er fornøyd, mener han skyldes at han har forstått mer av jobben. Han er blitt kjent med de ansatte, har skjønt hvor viktig fondet er for Norge. For eksempel under en pandemi.

– Men fondet forvaltes etter strenge politiske rammer. Hvor stor forskjell kan du egentlig utgjøre?

– Det er riktig at flinke mennesker i Finansdepartementet har laget et relativt stramt, men veldig godt mandat. Men innenfor det har man frihet. Målet er å skape mer avkastning uten å ta mer risiko. Det tror jeg vi kan klare.

– Hva må du få til av resultater for å bli fornøyd?

– Historisk sett har fondet levert 0,25 prosentenheter bedre avkastning enn snittet i markedet. Hvis vi kan fortsette med det, eller øke, mener jeg vi har gjort en god jobb. Men man kan også måle suksess på andre måter, for eksempel i måten vi utøver aktivt eierskap på.

Pressesjef: – Mange har diskutert Tangen i lunsjen

Hvordan har striden rundt Tangens ansettelse påvirket Oljefondet som arbeidsplass?

– Mange har diskutert den i lunsjen. Folk har fulgt nyhetene med interesse. Men jeg tror ikke mange har vært direkte urolig for at det ikke skulle ordne seg, sier pressesjef Line Aaltvedt.

Enkelte stusset da det ble avslørt at tidligere oljefondssjef Yngve Slyngstad hadde latt seg påspandere tur i privatfly til Tangens seminar.

– En ripe i lakken for dere?

– Slyngstad la seg veldig flat. I en intern melding beklaget han det som hadde skjedd. Vi har også tilbakebetalt kostnader knyttet til reise, mat og opphold. Så jeg mener vi har ryddet opp i det.