På et toppmøte i København i 2009 vedtok verdens ledere å begrense global oppvarming til to grader i forhold til før den industrielle revolusjon, og dermed unngå de farligste klimaendringene.

For å klare det må det umiddelbart foretas store utslippskutt. Innen 2050 må de ned med mellom 40 og 70 prosent, mener klimapanelet.

Siden år 2000 har utslippene økt med over to prosent i året. Vi styrer bevisst og stødig mot en oppvarming på 3,5 til 4 grader – og dermed det som vitenskapen mener er farlige klimaendringer.

  • Bildeserien over artikkelen illustrerer noen av konsekvensene av klimaendringen.

Alle verdens regjeringer

Denne uken sitter de vitenskapelige hovedforfatterne av delrapport to sammen med representanter for 110 regjeringer i Yokohama i Japan for å finslipe formuleringene før offentliggjøring mandag.

Når de blir enige, etter noen justeringer i utkastet, står samtlige av verdens regjeringer bak budskapet.

Delrapport 1 ble lagt frem i september i fjor.

Aftenposten har fått eksklusiv tilgang til det siste utkastet, der panelet skriver:

«Nylige klimaendringer har ført til konsekvenser både for natur og mennesker på alle kontinenter og i alle hav».

Farligere for hver grad

Selv med kun 1–2 graders varmere temperatur, vil disse endringene skje:

  • En rekke økosystemer i naturen og flere småsamfunn rundt i verden er truet allerede nå. Antall truede systemer vil øke fortløpende hvis det blir én grad varmere enn i dag. Risikoen blir svært høy hvis det blir to grader varmere.

  • Foreløpig er faren for klimarelaterte ekstremhendelser som hetebølger og ekstrem nedbør moderat. Blir det én grad varmere enn i dag, blir risikoen høy på alle kontinenter.

  • Med en oppvarming på ytterligere to grader vil risikoen for redusert produksjon av mat og tilgangen på rent ferskvann øke både i utviklingsland og rike land.

  • Risikoen for at klimasystemet når vippepunkter er moderat ved en oppvarming på én grad eller mindre i forhold til i dag. Men redusert sjøis i Arktis og massiv koralldød er varsler om at andre slike irreversible klimaendringer kan skje. Risikoen øker betydelig jo nærmere fire graders oppvarming vi kommer.

Men vitenskapsfolkene er også svært opptatt av at det ennå ikke er for sent å unngå flere av de virkelig farlige irreversible klimaendringene:

«Reduserte utslipp de neste tiårene kan betydelig redusere risikoen»

Og da mener panelet risikoen for de virkelig store og farlige irreversible endringene.

Dette skjer nå

Klimaendringer skjer ikke bare i en fjern fremtid. Klimapanelet fastslår at blant annet dette allerede pågår:

  • Plante— og dyrearter på land og i hav har endret utbredelse, levemåte og trekkruter som følge av klimaendringer som allerede har skjedd. Men bortsett fra noen amfibiearter i Mellom-Amerika skyldes nylige artsutryddelser på land neppe klimaendringer.

  • Høyere temperatur gjør at isbreer i mange regioner fortsetter å smelte. Endret nedbørsmønster og smelting av is og snø har i mange områder ført til store endringer i vannsystemene med konsekvenser for tilgang på og kvaliteten på ferskvann.

  • Oppvarmingen har ført til større negative enn positive konsekvenser for matproduksjonen i mange regioner.

  • Sannsynligvis har klimaendringer allerede gitt større sykelighet blant mennesker i mange regioner, men dette utgjør foreløpig lite i forhold til andre stressfaktorer som gjør flere syke nå enn før.

  • Konsekvensen av ekstreme klimahendelser som hetebølger, tørke, flom og skogbranner de siste årene viser at både vårt samfunn og naturen økosystemer er mer sårbare enn noensinne.

  • I mange fattige land har klimarelaterte naturkatastrofer ført til økt fattigdom og lidelse.

  • I flere regioner har økt klimastress ført til skjerpede voldelige konflikter.

Men panelet er igjen svært konservative. Mange forskere mener de kan påvise langt flere og mer alvorlige klimaendringer enn dette.

Vi ligger dårlig an

FNs klimapanel bruker fire utviklingsbaner eller scenarier for hva som kan skje de neste 90 årene. Fra den som rammer oss mildest, hvor vi får til raske og svært store kutt i utslippene, til den som rammer hardest, hvor vi ikke klarer å foreta store kutt og temperaturen kan stige med fire grader eller mer dette århundret.

Felles for samtlige av scenariene er at vi vil oppleve minimum 1,5 graders oppvarming dette århundret. Men jo mer vi slipper ut, jo raskere øker temperaturen og jo raskere kommer klimaendringene.

I øyeblikket er økningen i de globale utslippene av CO2 og andre klimagasser så stor at, om det fortsetter slik, vil oppvarmingen dette århundret sannsynligvis bli på mellom 3,5 og 4 grader. Arbeidsgruppe 1 konkluderte i fjor høst med at uansett om vi i dag hadde stanset alle utslipp, vil oppvarmingen fortsette i kanskje hundrevis av år fordi klimagassenes levetid i atmosfæren er lang.

- Nå må vi handle og kutte

Klimaminister Tine Sundtoft (Høyre) er skremt:— Rapporten er nok en vitenskapelig milepæl som dokumenterer at klimaendringer vil gi store og alvorlige konsekvenser for oss og fremtidige generasjoner. Det er ytterligere et signal om at vi må handle nå, sier hun, og poengterer at alvoret har seget inn også i Norge:

— Det er ikke mye diskusjon i Norge om hvorvidt vi skal gjøre noe eller om klimaendringene er menneskeskapte lenger. Det er bra. Nå må vi handle og kutte norske utslipp, sier Sundtoft.