Så har tyngdekraften fått et skikkelig grep på Mjøndalen. Kampen mot Viking er en real cliffhanger av en fotballkamp — vi henger etter fingertuppene nå, og vi er avhengig av andre enn oss sjøl for ikke å ramle ned i OBOS-avgrunnen.
Vi hadde venta å rykke ned, men vi har det likevel litt grusomt nå.
Tro kan flytte fjell, sier folk. Hvis det er noe som helst sannhet i det ber jeg alle uavhengige om å tenke hardt på Mjøndalen på søndag. Jeg har noen veldig gode argumenter for at folk som ikke er fra Kristiansand eller Stavanger bør ønske at Mjøndalen blir i Tippeligaen.
Den stygge andungen
Mjøndalen er den stygge andungen. Brune fotballdrakter er ikke like vanlige som blå, og folk som ikke veit bedre rakker ned på brunfargen. Det er inntil man blir litt glad i Mjøndalen.
Da blir den stygge andungen brått til en grasiøs svane. For folk som lar seg sjarmere av Mjøndalen, er brunfargen det mest stilsikre valget.
Ikke bare det, men Mjøndalen målbærer en tradisjon, fra FC St.Pauli i Tyskland til Mo IL i Nordland. Mjøndalen er bruntrøyenes spydspiss.
Askeladden
Ja, Mjøndalen er et eventyr fra virkeligheten. Den andre eventyrfiguren som hører med her er Askeladden. Mjøndalen er fattigklubben som satt og rota litt i asken for ti år siden. En sein høstkveld kom en vismann på besøk, og ba Askeladden ønske seg noe stort.
Vegard Hansen var vismannens navn, og Askeladden ønska seg et fotballag som kunne gå like godt til lands som til vanns, og i lufta med.
Og derfor blei det sånn. Fattigklubben fortsatte å være fattig, men gjennom hardt arbeid, store drømmer og mange gode hjelpere blei det virkeliggjort en fotball som kunne hevde seg stadig bedre. Dugnad og frivillighet har bygd et skip som kan fly.
LES OGSÅ:
- Det viktigste vi har lært er hvor vanskelig det er å score mål og hvor lett det er å slippe inn
Og et stadion som tillot den fotballen som Askeladden ønska seg. Da budsjettabellen blei satt opp før sesongen i år var 16. plassen soleklar.
Skipet fløy i alle fall i starten av denne sesongen. Eventyrets klimaks var naturligvis da vi slo Rosenborg, etter først å ha blitt rundspilt og fått to mål baklengs i første omgang.
30 millioner slo 159 millioner – det var en real triumf for alle som holder med underdogs.
Vegard Hansen
Vegard Hansen er personifiseringa av det Mjøndalen står for. En annerledes trener fra en annerledes klubb. Hvilke andre trenere i Tippeligaen jobber som speaker og kioskselger på rekruttlagets hjemmekamper? Vegard Hansen er den eneste treneren i Tippeligaen med fast ansettelse og tre måneders oppsigelsestid.
Og for den fotballinteresserte der ute må Vegard Hansen være en befrielse å følge, med sine rett fram og uslipte uttalelser. Mjøndalen har praktisert en ærlig og åpen linje som man ofte kan savne i toppfotballen, som da TV2 ble invitert inn i garderoben i pausen av kampen på Marienlyst.
Vi som sang drittpakke til Marcus Pedersen måtte også tåle Vegards ærlige mening. Det er gi og ta i Mjøndalen.
Ælv Classico
Apropos Marcus Pedersen. Jeg skulle aldri ha nevnt det navnet. Ei heller navnet på den blåfarga klubben fra Gulskogen. Jeg ber om tilgivelse, 3050! Kamparrangørene på Marienlyst ville heller ikke uttale navnet på sin erkefiende. Det blei nødvendig å skille snørr og bart. Vi hater Strømsgodset, men elsker å spille kamper mot dem.
Og for den nøytrale tilskuer tror jeg oppgjørene mellom Mjøndalen og Strømsgodset har det lille ekstra som gjør kampene det lille ekstra interessante å se. Personlig er Liverpool-Manchester United min eneste opplevelse på en fotballarena som kommer i nærheten.
Jeg har også en avsløring som ingen fra Drammen åpent vil innrømme. I mørke smug, på fuktige barer langt utpå natta, har jeg fått mang en lykkeønskning fra supportere fra erkefienden. Barn og fulle folk, veit du. Innerst inne håper Godsets supportere også at Mjøndalen holder seg i Tippeligaen. Innerst inne.
Et postnummer du kan huske
Det finnes ingen andre supporterklubber med navn av sitt eget postnummer. Og det finnes garantert ingen andre klubber på så høyt nivå fra et så lite sted, der alle innbyggerne har samme postnummer. 3050 var og er Godsetunionens forsøk på å omtale Mjøndalen nedsettende. Vårt svar var å døpe supporterklubben vår 3050. Og i rekka av sjølskryt må jeg få si at 3050 (supporterklubben altså), gitt sin størrelse og sitt utgangspunkt, har framstått med verdighet og ære i hele år. Jeg har ikke hørt noen andre supportergrupper i Tippeligaen som synger like heftig på stillingen 0-3, 1-4, e.l.
Det har vært ukvemsord fra tribunen på Isachsen stadion også, vi liker ikke å tape vi heller, men Mjøndalens organiserte supportere har vist styrke i all motgangen denne høsten.
Så neste gang du får TP geografispørsmål om postnummeret i Mjøndalen, svarer du 3050, og får en brun kake.
For å summere opp – Tippeligaen blir, både i bokstavelig og overført forstand litt mindre fargerik uten Mjøndalen. Og det Mjøndalen representerer av annerledehet er ikke like annerledes i OBOS-ligaen.
Der er det rom for flere stygge andunger og askeladder. Enn så lenge.
Uansett kommer vi alltid tilbake. Mjøndalen gjør alltid det. Det kan ta 23 år, det kan ta ett år, eller det kan hende vi kommer tilbake allerede mot Viking. Intet er avgjort på forhånd, kun dette at vi kommer tilbake.
Og skulle dette bli siste avsnitt i 2015, så benytter jeg muligheten til å takke alle trivelige motstandersupportere vi har møtt i år, både borte og hjemme på Mjøndalen Gjestgiveri. Tippeligasupportere er (for det meste) folk av hel ved, med hjerte for fotball snarere enn bråk og fjas. Det har vært en ære for småfolk som oss å henge med dere.
Ikke fått med deg Pål André Hellans syn på restitusjon? Les denne saken:
«Fylla»-programleder om Hellands ølutspill: - Han må ha lest boka opp-ned
Norge med etterlengtet seier over Danmark
Her er spillernes råd til Viking
Start-treneren: - Tar av meg hatten for Molde
«Kan vi håpe på et nytt lite under?»