En del av Stoltenbergs selvbiografi er viet den bitre striden mellom ham og Thorbjørn Jagland. Rundt årtusenskiftet kjempet de to om makten i Arbeiderpartiet — og Norge. Stoltenberg gikk seirende ut. Og forteller om mange hittil ukjente episoder under den langvarige kampen i boka «Min historie». I korte trekk skriver Stoltenberg at det politiske samboerskapet mellom de to gradvis ble vanskeligere, og til slutt uutholdelig. Og at Stoltenberg selv brukte metoder han mener egentlig ikke hører hjemme i politikken. For å rettferdiggjøre dette skriver Stoltenberg at Jagland så konspirasjoner som ikke var der, men bekrefter samtidig at han - senere - konspirerte mot Jagland.

Jagland spør indirekte hvorfor Stoltenbergs bok kommer nå. Det er et relevant spørsmål.

Personstrid på toppen er langt fra noe nytt i norsk politikk, særlig ikke i Ap. Og i flere tilfeller har dette nettopp hatt sin bakgrunn i uklar maktdeling. På slutten av 1970-tallet var det til tider et turbulent forhold mellom partiformann Reiulf Steen og statsminister Oddvar Nordli. Mellom Steen og Gro Harlem Brundtland ble forholdet direkte giftig. Og før deres tid var fiendskapet mellom statsminister og partileder Einar Gerhardsen og partisekretær Haakon Lie i en lang periode intenst.

Konklusjonen de fleste i både Ap og andre partier har trukket, er at ledelsen må utøves av én person. Maktdeling på toppen gir ikke nødvendigvis mer demokrati, men ofte mer kaos.

Jagland selv vil ikke kommentere Stoltenbergs versjon, i alle fall ikke ennå. Og han spør indirekte gjennom flere medier hvorfor Stoltenbergs bok kommer nå. Det er et relevant spørsmål. De sitter begge i høye og krevende internasjonale verv.

Like fullt er memoarbøker fra tidligere så sentrale aktører som Jens Stoltenberg verdifulle. De gir et unikt innblikk i hvilke vurderinger som er gjort helt på toppen av det politiske liv, med store konsekvenser for mange andre. På den måten bidrar de til å fylle ut historien. Men den kan aldri fortelles av én aktør alene. Forhåpentligvis vil både Jagland og andre som omtales i boka også bidra med sine versjoner av det Stoltenberg skriver om.