Forfatter: Lars Kepler (Alexandra og Alexander Ahndoril)
Sjanger: Krim
Forlag: Cappelen Damm
Det er unødvendig mye blod og knivkutting i den femte boka til det svenske ekteparet Alexandra og Alexander Ahndoril, som skriver under pseudonymet Lars Kepler.
Også denne handler om hypnotisøren Erik Maria Bark og den finske, aldrende politiinspektøren Joonna Liinna. Som «page-turner» er boka «Stalker» uovertruffen. Vi blir dratt med i kavet, tidsnøden og jakten på en grusom kvinnemorder i gul regnfrakk. Så, et stykke ut i boka, når alle piler begynner å peke mot hovedpersonen selv, minner «Stalker» svært om konseptet i fjorårets psykologiske thriller til norske Nikolaj Frobenius, «Mørke grener». Og den var, om sant skal sies, enda bedre enn Keplers, ettersom svenskenes bok mangler den isende frykten som Frobenius formidler. «Stalker» blir vel heseblesende og på grensen lite troverdig mot slutten.
Svenskene spiller på angsten kvinner har for å bli «stalket», altså forfulgt av en ustabil person. I et forord forklarer forfatterne at ordet «stalker» har eksistert i engelsk siden 1700-tallet, og at det opprinnelig betød krypskytter. I dag er «stalker» betegnelsen på et menneske som lider av forfølgelsessyndrom, altså sykelig trang til å overvåke et annet menneske.
I denne romanen skjer det en serie bestialske drap på tilsynelatende tilfeldige kvinner. Men før drapene skjer, får politiet tilsendt videofilmer som morderen legger ut på You Tube. De viser kvinnene som skal myrdes mens de kler av seg på soverommet, uvitende om at noen fremmede står ute i buskene og filmer dem. Pulsen hamrer hos etterforskerne som desperat forsøker å finne ut hvem kvinnene er i tide, for å forhindre drapene — men mislykkes. For å gni gruen ekstra inn, tar forfatterne leserne med inn til kvinnene som hører skumle lyder og løper livredde rundt i hjemmene sine før de skal slaktes. Heldigvis går det an å hoppe over slike partier i boka.
Det kanskje mest interessante er seansene i boka der hovedpersonen gjennom hypnose forsøker å få tak på godt glemte brokker av den mulige morderen i underbevisstheten til en forbryter. Hvem morderen er, blir en overraskelse. Sannsynlig virker det ikke, men spennende er det.
