- Dette har gjort mest inntrykk på oss i året som gikk

May-Linda Magnussen

Likestillingsforsker, Agderforskning

1. — Jeg ble helt slått ut av bildet av den lille, døde gutten på stranda på Kos. At han lå der, død og alene, når det hadde vært så enkelt for oss europeere å redde ham, det gjorde meg veldig trist og veldig, veldig sint. Det gjorde også stort inntrykk på meg å være på seminar og høre

Sakine Rahimi og Valerie-Peggy Immi Korsvik fortelle om sine liv i Pakistan og Uganda og om det å komme til Norge og Sørlandet. Innvandringen til regionen vår har gitt oss mange kule, sterke, kloke og annerledestenkende folk som vi må vite å benytte oss av, og disse kvinnene er noen av dem.

2. — Miljø- og klimaproblemene er det aller viktigst å gjøre noe med så fort som mulig. Alt tyder på at vi allerede har påført denne kloden klimaendringer det vil være umulig å reversere helt, og de har så mange negative konsekvenser for oss mennesker og for våre andre slektninger her på jorda. Og det er de svakeste som ofte rammes hardest.

Randi Øverland

fylkesvaraordfører i vest-Agder (Ap)

1. - Uten tvil flyktningstrømmen. Fortvilte mennesker på flukt fra krig - ikke minst fra Syria, der store deler av landet er bombet systematisk i snart fire år. Titusener av mennesker som på de utroligste måter prøver å komme seg til Europa og tusenvis som omkommet på sjøen, gjør uutslettelig inntrykk. Sterkest inntrykk gjør bildene av barnelik som løftes på land eller som driver inn på strendene i Middelhavet.

De heldigste overlever, men hvilken fremtid venter dem?

2. — Spesielt klima- og miljøutfordringene og det faktum at det er over 60 millioner mennesker på flukt fra krig og død. Nødvendige, forpliktende, internasjonale avtaler er krevende å få til og vanskelig å følge opp. Vi får håpe enigheten på Paris-møtet gir konkrete resultater som systematisk følges opp fra 2016. Innbyggere som bryr seg og kloke ledere blir bare viktigere og viktigere.

Anne Grete Ellingsen

Node-sjef

1. - Krigen i Syria, utviklingen av terrorisme som har flyttet seg enda mer til våre hjemlige trakter og flyktningstrømmen som vi var uforberedt på, og hvordan dette setter Norge og EU på prøve.

Jeg gleder meg også over at vi har oppnådd en enhetlig forståelse globalt i energibransjen om at vi har en kostnadsutfordring og at det er økende vilje til å ta i bruk digitalisering og fjernstyring i mye større grad for å få ned kostnadene. Målet er å utvikle en mer stabil industri som tåler svingningene i oljeprisen bedre. Omstillingen som Agder nå går igjennom, smerter. Mange gode folk mister jobben.

Utspillet til ordførerne i Arendal og Kristiansand etter valget som signaliserte vilje til å samarbeide enda bedre til beste for Sørlandet, var også viktig. Økt samhold lokalt bidrar til at det blir enklere å løfte felles satsninger nasjonalt.

2. — Terrorisme kan legge en demper på veksten globalt og skape sterke motsetninger lokalt.

Hvordan det enkelte land implementerer resultatene fra klimamøtet i Paris, samtidig som de klarer å sikre vekst, sysselsetning og tilgang på stabil elektrisitetsforsyning i de land og områder som i dag ikke har det, blir også spennende å følge med på. Sikker tilgang på elektrisitet er en forutsetning for å tiltrekke seg investeringer i næringslivet og skape arbeidsplasser. Mange land i verden mangler det, og det hindrer vekst.

Debatten om islam som en verdensreligion i et moderne demokratisk land, er i startgropen. Den er det viktig å delta i.

Ann-Kristin Olsen

pensjonert fylkesmann i Vest-Agder

1. — Verdens maktesløshet overfor krigen i Syria har gjort sterkest inntrykk på meg. Flyktningstrømmen viser hvor galt det kan gå i et despotisk styrt land. Stormaktspolitikk hindrer løsning, det har vært trist og skuffende å oppleve verdenssamfunnets maktesløshet overfor syrerne. Men selv med større grad av enighet ville det ikke vært lett å gripe inn i Syrias indre anliggender på en god måte. Folk må selv kvitte seg med sine diktatorer, noe som er lettere sagt enn gjort i et totalitært land.

2. - Jeg brenner for verdens barn og synes vi i 2016 bør gjøre verden til et bedre sted for barn. Det er ikke til å tåle at så mange barn lider overlast og utsettes for grove overgrep over hele verden. Barn utsettes for vold og seksuelle overgrep.

Barnearbeid er en realitet mange steder. Omsorgssvikt og psykisk mishandling rammer altfor mange barn. FN’s Barnekonvensjon gir barna formelle rettigheter, men det må reelle endringer til! Også i Norge har vi utfordringer her. Folk må bry seg og melde fra dersom de bekymrer seg for om et barn lider. Det er bare vi voksne som kan hjelpe.

Dette syns jeg er den viktigste utfordringen i 2016. Flyktningsituasjonen vil også kreve sterk innsats, men Norge har både ressurser og politisk vilje og evne til å finne løsninger her. Derfor bekymrer jeg meg mer for hvordan barns rettigheter ivaretas i verden.

Loveleen Rihel Brenna

driver organisasjonen Seema

1. — Oljekrisen, flyktningkrisen, terrorangrepene og naturkatastrofene har vist hvor sårbare vi mennesker er. Det gir tap av trygghet, av hverdagen og forutsigbarheten, uavhengig av kultur og religion. Mennesker som lider har gjort mest inntrykk på meg. For meg er ikke folk en arbeidssøker, en flyktning, en asylsøker eller et flomoffer - de er mennesker med følelser, tanker, drømmer og familier.

2. — Vi har ikke råd til å hate og forakte verken mennesker, nasjoner, etniske grupper eller religioner. Det er farlig! Da blir vi som hater en trussel for vårt eget land, for våre lokalsamfunn, en mye større trussel enn de som kommer utenfra.

Alle trenger varme, kjærlighet og støtte. Det er en stor utfordring når innbyggerne i mottakslandene for flyktningstrømmene selv befinner seg i utrygghet; redde for terror, redde for at økonomien skal kollapse, redde for infrastrukturen og for at deres lokale tradisjoner ikke skal klare å romme de nye menneskene.

Camilla Prytz

smykkekunstner

1. - Flyktningkrisen, som får fram det beste og det verste i folk. På den ene siden har man de som vil stenge landets grenser for dem som er i livsfare og på flukt fra et krigsherjet hjemland. På den andre side har man de som vil slippe inn alle som banker på døren.

Du har dem som tømmer lommene sine for å hjelpe flyktningene, og på den andre ytterfløy dem som bare ser på flyktningstrømmen som en mulighet til å skaffe seg urimelig stor fortjeneste. Det gjelder å ha et varmt hjerte, en kald hjerne, og rene hender. Ikke bare en av delene.

En annen ting som har gjort sterkt inntrykk på meg, var å bli kjent med Maggie Doyne, en 29 år gammel jente fra New Jersey som startet et barnehjem i Nepal da hun var 19 år. I dag har hun ca. 50 barn der, og hun har også startet en skole for 500 barn, som er blitt ranket som den beste skolen i Nepal. Når jeg møter ildsjeler som henne, føler jeg at jeg burde gjøre mye mer, ikke bare beundre dem som gjør det.

2. — Å fortsette arbeidet med å bekjempe terror, og finne gode løsninger for mennesker på flukt. Vi må ikke bare tro at det er en sak for presidenter og politikere. Vi må starte med oss selv, og spørre hva vi som enkeltmennesker kan gjøre. Og vi må aldri gi opp håpet om at verden kan bli et bedre sted.

Frank Reichert

UiA-rektor

1. — Bildene vi har sett av familier med små barn som kommer i små livbåter og sitter på stranden på Lesbos. Det kunne vært oss. Der er bare flaks at vi har vokst opp i Norge, og Tyskland, som jeg har. Bildet av fireåringen som lå død på stranda var veldig sterkt å se. Jeg er glad at Norge og Tyskland gjør noe for å hjelpe disse menneskene.

På UiA er det mange diskusjoner på gang om hva vi kan gjøre. Som medmennesker kan vi ikke ignorere det behovet de har for hjelp.

2. — Det er å holde fred. Vi utfordres på mange nivåer, av økonomiske kriser og av terrorismen som kommer hjem til oss, som i Paris. Det er mye redsler som ligger i luften. I en slik situasjon må vi fortsatt møte andre mennesker med et åpent sinn. Men det er blitt vanskeligere. Utfordringen er å føle oss som en del av det globale samfunnet samtidig som vi utfordres av det. Vi må fortsatt tro på det best i mennesket, ellers kommer vi ikke noe sted. Utfordringen er å være der for hverandre og gjøre verden litt bedre hver dag.

Janne Haaland Matlary

professor i internasjonal politikk, UiO

1. - 2015 har vært et år med mange kriser, hvor det ikke er utsikt til løsning av noen av dem: den sikkerhetspolitiske krisen som oppsto da Russland annekterte Krim har fortsatt,EUs krise med hensyn til Helles og euroen er uløst, migrant- og flyktningkrisen dominerte fra sommeren av, og terrorangrepene i Frankrike og mange andre landhar dominert hele året.

Paris-terroren har ført til enda en krise, nemlig hvordan få til en militær operasjon som skal redusere terrortrusselen fra Syria og Libyanok til at vi kan leve med den.Det verste med situasjonen nå er at USA ikke tar på seg ledertrøya, som vi er vant til. Det er en påtakelig mangel på lederskap.

Vi ser at Merkel vakler og skuffer stort i mangel på lederskap, og ingen — verken hun eller EU - har noen løsning på migrant- og flyktningkrisen. EU/Tyskland har ikke klart å innføre grensekontroll og kommer meget sent til erkjennelsen av behovet for dette.

Og den økonomiske krisen gjør alt verre.

2. - For 2016 er det ingen klare løsninger i sikte på disse krisene. Hvis det indre marked blir umulig å opprettholde på grunn av nasjonale grensekontroller, er hele EU-prosjektet dødt. Om da Storbritannia sier nei til EU, kan jeg ikke se mye rolle for organisasjonen lenger. Det viktigste er at mangelen på lederskap er så prekær. Politikerne viker unna det ubehagelige.

Akmal Ali

ingeniør i MHWirth, imam og styreleder av Muslimsk Union i Agder

1. - Globalt er det viktigste dette året flyktningkrisen som vi har fått på grunn av terror og vold fra både ISIL, regimet i Syria og hensynløse bombinger. Krigen i Ukraina, og terrorhandlinger mot uskyldige i Asia, Afrika, Europa og USA har også vært meget belastende.

Nasjonalt er jeg glad for muslimske ungdommers fredsring rundt den jødiske synagogen i Oslo, det var en presentasjon av gode islamske verdier og en demonstrasjon mot terrorister.

For meg personlig er det at jeg ble frifunnet av retten for oppreisningskrav der jeg var stevnet av Arne Tumyr, fordi jeg i et intervju med NRK våren 2014 sa at han bygget sin virksomhet på «rasisme, hat, propaganda og mye løgn». Det var en prinsipielt viktig dom mot mobbing av muslimer som gruppe.

2. — Å ta vare på menneskerettighetene - ved å dempe hevngjerrighet og ved å utøve rettferdighet. Dette kan bidra til at vold og terror kan dempes og forebygges.

Når det gjelder flyktningene som kommer til landet, er min oppfordring til moskeer og muslimske ledere at de aktivt tar del i å integrere dem i det norske samfunnet. Jeg er sikker på at hvis disse nyankomne får mulighet til å være aktive i samfunnet, så kan de være veldig nyttige ressurser for å bygge og utvikle samfunnet videre.

Den andre store utfordringen vi står overfor er å ta vare på naturen og miljøet og sørge for at alle mennesker får rent vann slik at de unngår alvorlige sykdommer som følge av bakterier i skittent drikkevann.

Anders Sårheim

Redaktør i NRK Sørlandet

1. - Alle bildene, historiene og skjebnene knyttet til flyktningstrømmen til, og gjennom, Europa, er noe av det som har gjort mest inntrykk på meg i 2015. I fjor fikk vi dette mye tettere på vår egen hverdag. Det berører sterkt å se strømmen av båtflyktninger til Sør-Europa, store midlertidige flyktningleirer i europeiske byer, flyktninger gående nordover på motorveier i Danmark på vei til Sverige og Norge, og ikke minst å møte noen av dem som har vært på flukt her på Sørlandet.

2. — I en verden som blir stadig «mindre», med en enorm befolkningsvekst og økt forbruk, tror jeg ulikhetene i verden, og det å takle disse, er en av våre største utfordringer. Det må jobbes mye for at vi skal klare å leve tettere sammen på tross av store forskjeller mellom fattig og rik, svært ulik kulturbakgrunn og forskjellige religioner og verdier. Dette må det jobbes med på mange nivåer, og langt fra bare de som styrer må ta ansvar. Det er like viktig for hver og en av oss, uavhengig av bakgrunn og religion. Det å involvere seg i andre mennesker som er svært forskjellig fra en selv, er for mange, inkludert meg selv, en stor utfordring. Men jeg mener det er en utfordring det er viktig at vi alle tar.

Hans Antonsen

ny direktør for Kilden

1. - «Wir schaffen das». Vi klarer det. Angela Merkels begrunnelse for ikke å avvise flyktninger som kommer til Tyskland, sier noe beundringsverdig om både lederskap og åpenhet overfor den verden vi alle er en del av. Akkurat da det ble sagt, i september, kjentes den norske medfølelsen overfor lidelsene ved Middelhavet like sterk. Men hvor dypt stakk den? Etter at noen kom gående til Storskog, og det dessuten har gått opp for oss at flyktninger ikke bare skal bo i Norge, men kanskje på et mottak i vår egen bygd, har vi sett mye som er en sørgelig norsk kontrast.

2015 etterlater et inntrykk av ustabilitet, og ustabilitet fører til frykt for terror og en følelse av at våre verdier står på spill.

2. — At vi klarer å forbli åpne, med alle sanser, mot verden rundt oss. At vi finner inspirasjon i at det ikke er noe annet enn enkeltmennesker, alene, få eller mange sammen, som noen gang har forandret verden. Selv lot jeg politikken bli liggende igjen i 2015 og går til kunsten og kulturen, til musikken og teatret. Jeg har et lite håp om at man kanskje er flinkere til å forholde seg til virkeligheten der.

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe

gruppeleder for Miljøpartiet de Grønne

1. — Her i fredelige Norge er krigene i verden langt unna, og de fleste av oss har bare et teoretisk forhold til hva krig er. Men så kom krigen til Syria - et land som ikke er lenger unna enn at flyktningene kan GÅ til Norge. Riktignok må de først over havet på en skrekkelig seilas, før de vasser i land på det vi trodde var våre egne greske ferieøyer.Så kommer noen av disse modige og fortvilte menneskene til Norge, og blir møtt av asylsystemets lammende passivitet. Jeg synes det er åpenbart at folk må ut av ventefasen så fort som overhode mulig.

To års ørkesløs venting på et asylmottak er både helseskadelig for menneskene som bor der, og sløsing med samfunnets ressurser.

2. — Vår største utfordring er å få fram alle de positive sidene ved de miljøvennlige løsningene. Ta for eksempel sykling: Mer sykling i verden vil gi triveligere byer og bo-områder, færre trafikkulykker, bedre folkehelse og reduserte transportkostnader, i tillegg til at det gir mindre forurensning. Når folk først skjønner dette, kommer endringer til å skje raskt. Da vil bygging av nye parkeringshus eller nye motorveier bli like teit og uaktuelt som å sende en telefaks eller røyke på do.

Svein Tveitdal

klimarådgiver

1. - Flyktningestrømmen til Europa har gjort mest inntrykk. Europeiske land bygger egne forsvarsverk uten solidaritet med flyktningene eller hverandre. Det er flyktningene som er i krise, ikke vi.

De politiske partiene som ønsker en brutalisering av flyktningpolitikken er i fremmarsj. Også i Norge blomstrer hatmeldinger, og asylmottak tennes på. Det er trist, og en trussel mot verdigrunnlaget vårt, det at vi ikke klarer å ta imot de som har rett til opphold og sende ut de andre,

på en mer verdig måte.

2. — Klimaendringene. Klimamøtet i Paris ble enig om det ambisiøse målet det er å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C. Men landenes samlede forpliktelser på møtet gir en økning på 3 °C eller mer. Utslippene fortsetter å øke, og temperaturen stiger videre.

I Paris møtte jeg besteforeldre fra andre land, og vi etablerte en internasjonal allianse som skal arbeide sammen mot katastrofale klimaendringer. Vi ønsker å mobilisere så mange som mulig fra vår generasjon for å snu utviklingen. Vi har kort tid på oss, men det har også menneskeheten.

Håkon Eikemo Opdal

keeper på Start

1. - Det som gjorde mest inntrykk på meg, er nok terrorhandlingene i Paris, og ikke minst reaksjonene som fulgte i etterkant. Den knallharde responsen fra franske myndigheter, som blir møtt med synsing i alle retninger fra eksperter med veldig ulik kompetanse, vitner om en totalt kaotisk situasjon. Det at dette skjer i Paris kan man legge så mye symbolikk i som man vil, men for meg er det et angrep på selve opphavet til våre sekulære verdier og vår sivilisasjon.

2. — Jeg mener den største utfordringen verden står overfor er hvordan man skal klare å få verdens befolkning til å samarbeide, og leve med respekt for hverandres meninger og kulturer. Sånn jeg ser det, har man utrolig mye å lære av å føle seg fremmed fra tid til annen. Verden har generelt en stor utfordring med at vi ikke klarer å se andres situasjon fra deres perspektiv. Et samfunn i stadig raskere forandring og et stadig grunnere samfunn vil bare forsterke dette, dessverre.