Ikke bare er den en fargefest og et fyrverkeri, men regissør Dexter Fletcher (som tok over «Bohemian Rapsody») klarer å skildre Elton Johns utsvevende liv i all sin paljettbekledde sprøhet med karakterer som bryter ut i sang og med en helt klar klassisk musikalfølelse, men som likevel oppleves nyskapende, spennende og merkelig nok ekte og rørende.

Filmen forteller historien om vidunderbarnet Reginald Kenneth Dwight som vokser seg stor og går fra å være en begavet pianospiller på The Royal Academy of Music, til å bli en av tidenes største musikklegender under artistnavnet Elton Hercules John. Og verken hans sexliv eller rusavhengighet dekkes over. Tvert imot. Vi får se artisten både på sitt verste og sitt beste, mens sangene hans flettes inn på akkurat de rette stedene.

Musikken er en stjerne i seg selv, men Taron Egerton får også en helt ny stjernestatus etter denne prestasjonen. Ikke bare fanger han Eltons personlighet og likner fysisk mye mer enn en skulle tro var mulig, men han synger og spiller piano veldig bra. Underholdningsverdien er stor gjennom hele filmen, så hopp på den glitrende berg-og-dalbanen og nyt turen.