Som de fleste er kjent med har avgangseksamen i matematikk for 10. trinn nærmest blitt holdt frem som et «bevis» på at nivået på elevenes kompetanse og ferdigheter er fallende både i landsdelen og i landet forøvrig. Lærere og skoleledere har undret seg om hvorvidt dette er en udiskutabel sannhet og man har også stilt spørsmål ved årsaken til at det har vært så mye lettere å få en god karakter i engelsk enn i matematikk: I det store bildet er jo elevgruppen den samme m.h.t. evner og anlegg sett i et tidsperspektiv over noen år. Forskjellene har likevel vært påfallende.

Medieoppslag hvert år

Den første eksamen etter innføringen av Kunnskapsløftet (LK-06), ble avviklet våren 2009. Gjennomsnittskarakteren har vært jevnt synkende etter det og skapt medieoppslag hvert år. Karakterskalaen går fra 1 («svært lav måloppnåelse«) til karakteren 6 («framifrå kompetanse«). I 2009 var karaktergjennomsnittet 3,4. I 2015 var snittet falt til 2,9! Er det elevene som stadig blir faglig svakere, har skolen for dårlig undervisning eller er det noe galt med eksamensoppgavene?

Les også :

Les også :

Høsten 2015 ble det nedsatt en prosjektgruppe ved Matematikksenteret på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet for å gjennomføre en evaluering av eksamensoppgavene i matematikk. Rapporten ble presentert medio januar d.å. Den anbefales lest av foreldre, lærere, elever og skoleledere. For foreldre bør det være interessant å vite at i 2009 fikk 1 av 20 elever karakteren 1, altså 5 % av elevene. Fem år etterpå, i 2014 fikk omtrent hver åttende elev karakteren 1, faktisk 12,6 %. Avspeiler dette realitetene? Rapporten inneholder også en krass kritikk av oppgavene som har vært gitt m.h.t. språk, muligheten til å løse neste deloppgaver hvis man ikke klarte «inngangsoppgaven» og samsvar mellom kompetansemålene i planen og hva eksamen måler. Utdanningsdirektoratet valgte ikke å offentliggjøre rapporten, men rapporten kan leses på Matematikksenterets hjemmeside:

http://www.matematikksenteret.no/content/5769/Vurdering-av-eksamen-i-matematikk.

Nå er årets eksamen avviklet og vurderingen av oppgavene har startet: Jeg, og mange med meg, hadde forventninger til en eksamen som kanskje ville ha en rimelig arbeidsmengde og hvor elevene får prøvd seg på flere av oppgavene og får vist hva de kan. Jeg hadde også forhåpning om at færre av deloppgavene skulle være avhengig av første deloppgaven og at språket skulle være slik at elevene ville kunne forstå problemene. Jeg ønsket at elevene skulle få en mestringsfølelse og at oppgavesettet ble opplevd som motiverende.

Etter eksamen ventet en kollega og jeg spent på elevreaksjonene utenfor eksamenslokalet: De var overveiende positive. Mange ga uttrykk for at de hadde fått vist hva de kunne og at oppgavene var greie å forstå. Slikt er motiverende for elevene.

Justerer karaktergrensene

Men så er det nok tid for å få elevene ned på jorda igjen: Forhåndssensurrapporten fra Utdanningsdirektoratet datert 31.05.2016 gjør meg svært urolig. Den tar utgangspunkt i eksamen fra 2015. Rapporten slår fast at vanskegraden oppfattes som lavere i år og man justerer derfor karaktergrensene slik at det skal bli vanskelig for elevene å få en brukbar karakter. Det presiseres riktignok at sensor skal foreta en helhetlig vurdering av besvarelsene, men karaktergrensene basert på poeng blir i stor grad retningsgivende.

... er det riktig at bortimot halvparten av elevene skal ha karakteren 1 og 2 i matematikk?

Hvorfor velger man å ta utgangspunkt i eksamen fra i fjor som var «all time low»? Ved forhåndssensuren i fjor hadde ca. 45 % av elevene karakteren 1 eller 2. Dette ble justert litt ved endelig sensur, men er det riktig at bortimot halvparten av elevene skal ha karakteren 1 og 2 i matematikk? Karaktergrensene i år tilsier at hvis eleven har 18 % av full score, gis karakteren 1! Er det riktig at betegnelsen «svært lav kompetanse i faget» er dekkende for en elev som besvarer en av fem oppgaver? Hvis eleven har oppnådd 40 % av full score, ligger de fremdeles på karakteren 2: «Lav kompetanse». Og om eleven har oppnådd 58 % av full score står de på karakteren 3. Les også :

Hvor mange av årets elever får karakteren 1? Hvordan fremkommer den justerte karakterskalaen? Er det «tenk på et tall»-leken? Eksisterer det en egen, spesiell «strenghetskultur» blant matematikklærere når man skal vurdere elevenes kompetanse, en petimeterkultur som leter frem hva eleven ikke kan? Eller leter man etter den kompetansen eleven har?

Internasjonale tester gir et annet bilde

Professor Svein Sjøberg har ved flere anledninger pekt på at det virker lite tillitvekkende at internasjonale tester gir et annet bilde enn vår eksamen: En gjennomgang av Pisa-undersøkelsene viser ingen signifikant endring i matematikkferdighetene til norske elever siden 2003 og TIMMS-undersøkelsene konkluderer tvert imot med en bedring i norske elevers ferdigheter fra 2003-2011. (Klassekampen 21. november 2015).

En for tøff vurderingspraksis virker demotiverende og mange elever får nederlagsfølelse og bærer med seg dårlige opplevelser knyttet til matematikkfaget videre gjennom livet.

Eksamensresultatene bør gjenspeile dette og karakterene må «harmoniseres» i den forstand at det bør være en tilnærmet lik fordeling av karakterer ved de sentralt gitte eksamener i engelsk, norsk og matematikk. Utdanningsdirektoratet bør kanskje instruere oppmennene når de utarbeider sin i overkant strenge mestringsprofil for matematikk: En for tøff vurderingspraksis virker demotiverende og mange elever får nederlagsfølelse og bærer med seg dårlige opplevelser knyttet til matematikkfaget videre gjennom livet. Jeg er urolig for at vurderingsarbeidet er preget av litt mye synsing når man lager sine veiledende poenggrenser.

Utviklingen av matematikkeksamen og vurderingen er svært viktig i arbeidet med å skape gode holdninger og motivasjon for matematikkfaget hos elever og foreldre. Det må Utdanningsdirektoratet medvirke til.