— Det bare understreker at Eyde-bedriftene kan lære mye av hverandre uten å komme i konkurransemessig konflikt, sier Geir Jørgensen.

Han er økonom. Sammen med statsviter Christine Svarstad står han bak den ferske Agderforskning-rapporten «Fra ensomme globale ryttere til klyngesamarbeid», om det som nå heter Eyde-klyngen. Ved siden av å gi en grundig beskrivelse av kjernebedriftene i klyngen og synspunkter på hvordan den best kan videreutvikles, inngikk rapportarbeidet også i Eydes bestrebelser på å oppnå status som Norwegian Centre of Expertice - bestrebelser som lyktes i 2015, på andre forsøk.

Kraftig utvidet

Og da hører det med til historien at sentrale anbefalinger fra forskningsrapporten allerede var blitt fulgt; Eyde-klyngen ble utvidet fra 14 prosessindustri-kjernebedrifter til totalt 32 medlemmer. Underleverandører av en rekke kategorier og kunnskapsorganisasjoner ble inkludert.

— Vi gjennomførte 34 dybdeintervjuer med personer fra 15 virksomheter. Mest dreide det seg om nyskaping, forteller Christine Svarstad om prosessen.

— Blant det vi fant, var at de sentrale Eyde-bedriftene har en felles base av viktige underleverandører. Agder Energi er ett åpenbart eksempel, men det er faktisk mange flere, supplerer Geir Jørgensen.

Styrket forskningen

At den formelle klyngedannelsen i 2007 ga et puff på forsknings- og utviklingsinnsatsen, mener de to forskerne er klart.

— Flere av bedriftene lå langt fremme på FoU fra før. Men de som ikke gjorde det, er på en måte blitt trukket opp. I dag er det nasjonale forskningssamarbeidet bra, samtidig som det er mye å hente på deltagelse i EU-programmer, mener Geir Jørgensen.