KS vil legge frem nye forslag i møter med Utdanningsforbundet og de andre lærerorganisasjonene, men det er langt fra sikkert at de er beredt til å strekke seg så langt at løsningen kommer raskt.

KS-leder Gunn Marit Helgesen var vag etter møtet i KS' hovedstyre tirsdag ettermiddag. Men én opplysning er det verdt å legge merke til. Bare SVs representant avholdt seg fra å stemme over det nye forhandlingsutspillet fra KS, de andre partiene sluttet opp om det.

LES OGSÅ:

SV er det eneste partiet som har gjort det klart at eneste farbare vei i dagens fastlåste situasjon er å forlenge den arbeidstidsavtalen skolen har i dag og legge meglingsresultatet fra i vår til side. Når SV blir stående alene, tyder dette på at flertallet ikke har gitt opp målet med å få gjort noe med lærernes arbeidstid for å få økt tilstedeværelse på skolen. Et par formuleringer i pressemeldingen etter møtet peker i samme retning.

Uforutsigbart

Det er duket for en krevende forhandlingsrunde. Lærerorganisasjonene med Utdanningsforbundet i spissen har sagt at de ikke har noe å snakke om hvis KS står på kravet om mer bundet arbeidstid. Til nå har dette fremstått som en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at lærerne skal avblåse streiken.

Men partene presses fra alle kanter.

KS presses av rikspolitikere både i posisjon og opposisjon som sier KS har et spesielt ansvar for å finne en løsning slik situasjonen nå er blitt. Nytt de siste dagene er at også lokalpolitikere peker mot KS, som for eksempel Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) og gruppelederne i Stavanger bystyre.

De har sammen skrevet et brev til KS der de uttrykker bekymring for konfliktens langsiktige konsekvenser for skolen og for lærerrekrutteringen. De "kan ikke se at kravet om mer bundet arbeidstid er veien å gå" og ber KS revurdere kravet.

Tærer på sympatien

Utdanningsforbundets forhandlere er under voldsomt press fra egne medlemmer som sa rungende nei til avtalen de selv anbefalte. Men denne medlemsmassen står ikke stille.

Hvis konflikten fortsetter, er nesten 8000 lærere i streik fra torsdag. Den griper inn i hverdagslivet til titusenvis av mennesker, og elevene får ikke den undervisningen de har krav på. Streiken vil miste støtte og sympati etter hvert som dagene går. Mange lærere kan da komme til å godta en avtale de ville sagt nei til da kampviljen var på sitt høyeste.

Vanskelig på sikt

Men en løsning som følge av streikeutmattelse og sympatitap vil ikke være noe godt resultat for skolen i et lengre, mer overordnet perspektiv. Konflikten har dokumentert sterk frustrasjon på norske lærerværelser og dyp mistillit til KS som arbeidsgiverorganisasjon. Lærere som føler seg presset tilbake på jobben, er ikke noe godt utgangspunkt for et gjenreisningsarbeid nær sagt alle ser behovet for.

I dagens situasjon rettes mistilliten mot KS, men jeg tror den har andre kilder også. I Politisk kvarter i NRK onsdag morgen diskuterte stortingspolitikerne Trond Giske (Ap), Henrik Aasheim (H) og Iselin Nybø (V) streiken, og de ble raskt enige om at konflikten har et bakteppe som blant annet handler om byråkratisering og alt annet som stjeler tid og energi fra lærernes kjerneoppgaver.

Fem lange år

Dette er sant. Men Giske, Aasheim og Nybø omtalte tidstyver, overdreven rapportskriving og dokumentasjonskrav som om dette er utfordringer de må gå løs på nå. Kirsti Kolle Grøndahl ledet et utvalg som identifiserte skolens mange tidstyver og la frem en rekke forslag om hvordan man kunne komme dem til livs. Utvalget avla sin rapport i 2009. Hvorfor har det ikke skjedd mer på disse fem årene?

I lang tid har lærerne opplevd et sprik mellom ord og handling, og det er tillitskrisens kjerne. Mangel på tillit bidro til å utløse streiken og vil også gjøre det vanskelig å få avsluttet den.

twitter: @perandersmadsen