— Dette er en diktsamling om tid og død. Den kan ses på som en samling lysbilder i sort/hvitt, og det er den mest personlige diktsamlingen jeg har gitt ut, sier Cornelius Jakhelln på telefon fra Berlin.

Eksil-kristiansanderen kom i desember ut med sin åttende diktsamling «Lysbilder». Tittelen og tematikken dukket opp da han for noen år siden reddet 5000 av farens gamle lysbilder fra en harddisk.

— I de tidligere diktsamlingene mine har jeg prøvd å skrive meg inn i mytologi og større tradisjoner, mens i denne har jeg tatt utgangspunkt i det som kan kalles familiens mytologi og historie, sier Jakhelln.

Agnes Kittelsen

Cornelius Jakhelln har gitt ut 13 bøker. Her leser han på Apotekergaarden i 2014. Foto: Kristian Hole

På slippfesten i Oslo var han glad for å ha selskap av barndomsvennen Agnes Kittelsen til å lese opp de mest følsomme diktene.— Vi opptrådte sammen for første gang, og det var godt å ha henne der til å lese de diktene som er aller nærmest. På en slippfest er det best at man bevarer kontrollen over stemmen, sier Jakhelln.

I boka kommer han nemlig også inn på morens uventede dødsfall for fire år siden, og det følgende diktet er ett av dem han har fått sterke tilbakemeldinger på:

«Om du så eikegreinene skjelve i vintervinden

solen over åsene, bartrærne og skisporene

Om jeg igjen kunne høre din myke stemme

og knitringen i dunjakken din

Kjenne duften fra håret ditt

og gjemme meg

i armene dine

Mamma«

Eksperimenterer

— Det tar tid å bearbeide det når en av foreldrene dine dør 20-30 år før man kan vente det. Med denne boka sier jeg meg ferdig med den kunstneriske delen av sorgarbeidet. Jeg var jo også inne på temaet i romanen «Germania», men der var uttrykket mye mer eksperimentelt, sier Jakhelln.

Han er kjent for å finne på sine egne språknormer og litterære former. I tidligere diktsamlinger har han brukt såkalt høgnorsk, mens han i fabelen «Gudenes fall» konstruerte sin egen rettskriving, eller «gudemål», som han kaller det.

— Jeg har gjort det vanskelig for både meg selv, bøkene og leserne med eksperimentene mine, sier Jakhelln.

Puslespill

lysbilder.jpg

«Lysbilder» er hittil bare anmeldt i Fædrelandsvennen. Skal man sammenligne med oppmerksomheten flere av prosabøkene hans har fått, er diktutgivelsene like lite påaktet hos Jakhelln som hos de fleste andre poeter. Likevel er åtte av de 13 bøkene hans dikt.— Det er det jeg liker best å drive med: Å sitte og pusle sammen bitene av ord og bilder. Denne boka er jeg superfornøyd med, sier Jakhelln.

Skrevet på Island

Illustrasjonene i samlingen er kornete og i sort/hvitt. Halvparten er hentet fra farens lysbildesamling og viser blant annet en folkevognbuss i lavalandskapet på Island i 1983. I den andre halvdelen kommer bilder fra Jakhellns egen ekspedisjon til sagaøya i 2013. — Den siste bolken i boka skrev jeg faktisk under denne utflukten til området ved Hekla, sier han.

— Det er en gjennomgående melankoli i boka, og den avslutter med at du pakker alt i esker og går. Hadde man ikke visst bedre kunne man tenkt at den er skrevet av en som nå skal dø?

— Hvis livet har lært meg noe er det at ingen vet hvor lenge de lever. Men jeg har ikke noen planer om å forlate verden på en god stund ennå, sier Cornelius Jakhelln.