FN har anklaget regjeringen for å bryte flyktningkonvensjonen. Inkluderingsminister Sylvi Listhaug (bildet) skaper frykt når hun uttaler at innvandringen truer velferdsstaten. Oslo Frp vil innesperre flyktningene i egne leirer og medlem av justiskomiteen for Frp, Jan Arild Ellingsen, støtter borgerverngruppen «Odins soldater.» Hege Storhaug støttes av mange når hun vil sensurere Koranen og stenge moskeer. Og Stortinget endrer lovverk nesten over natten for å få iverksatt innstramninger i utlendingsloven. Nå har også vår justis— og beredskapsminister kastet seg inn i kampen mot individuell frihet og rettsikkerhet. Ikke uventet vil han innføre det Venstres justispolitiske talsperson kaller digital tankekontroll.

Beskytte friheten med fengsling?

Med disse ytringene, forslagene og tiltakene in mente kan man, må man og skal man stille seg selv og alle andre følgende spørsmål:

Er det mulig å forsvare demokratiet med udemokratiske midler og komme ut av det med demokratiet i behold? Er det mulig å forsvare likhetsidealet med forskjellsbehandling og samtidig påstå at likhet er en umistelig verdi? Kan en rettsstat beskytte friheten med fengsling uten lov og dom? Og nå også med tankekontroll. Kan man beskytte ytringsfriheten med å forby meninger? Og trosfriheten, tåler den særbehandling av enkelte trosretninger? Og hva slags velferd er det i en velferdsstat bakom stengte grenser?

Kan vi med god samvittighet og nestekjærlighet sitte i våre godstoler med våre 70 tommers smart-TV-skjermer og betrakte de forfulgte, de terroriserte, de sultne som banker på vår ytre og indre dører? Hva vil det koste av ikke-rettsstatlige, ikke demokratiske og uetiske metoder og tiltak å konstruere slike stengsler mot omverdenen? Hvor mange internasjonale forpliktelser må vi sette til side? Og hva slags menneskesyn utvikler vi bak murene?

Festung Norwegen

Sannsynligvis vil det å bygge murer og stenge grensene for å bevare velferdsstaten, ha samme effekt som varmegevinsten ved å pisse i buksa.

Vår integreringsminister Sylvi Listhaug er opptatt av framtiden og mener at hvis det kommer for mange flyktninger til Norge, så faller velferdsstaten sammen.

Som pensjonist og som et reflektert sosialliberalt menneske, vil jeg få store problemer med å nyte alderstilværelsen i en Festung Norwegen. En festning som kanskje kan holde flyktninger og migranter ute i min levetid. Men hva med mine barn og barnebarn, og fru Listhaugs? Hva slags samfunn med hvilke verdier vil de leve videre i?

Innlegget er forkortet. Red.