Det ble jo et slags kompromiss selvfølgelig, og det var ikke mange timene etter vedtaket før den første protestutmeldelsen fra en rogalandsprest ble gjort kjent.
Flertallet i Kirkemøtet gikk altså inn for at personer av samme kjønn skal få gifte seg i Den norske kirke. Ved andre gangs plenumsbehandling tirsdag, stemte 88 av 116 delegater for at det nå skal utarbeides en vigselsliturgi for likekjønnede. Den nye liturgien kan også velges av heterofile par, men de skal også tilbys den gamle liturgien. Neste gang Kirkemøtet samles i januar 2017 vil dette bli endelig vedtatt.
Selv om det er et kompromiss , er dette en stor seier fordi kirken har funnet fram til en løsning de fleste kan leve med. Man har erkjent at det er to syn i kirken som skal leve — i hvert fall en stund til - side om side. Selv om kanskje noen konservative medlemmer vil søke seg til andre kirkesamfunn, later det til at de fleste nå aksepterer at dette kan være en vei ut av den teologiske floken statskirken har stått i. Det har vært nødvendig for kirken å bli rausere i dette spørsmålet og akseptere at religiøst livssyn og tolkning i all tid har vært justert og modernisert.
Noen sier de fortsatt vil kjempe mot denne reformen til neste kirkemøte er overstått, men kampen er nok tapt. Og den bør legges i ro. Homofilistriden har preget den kirkelige debatten, både internt og politisk, i altfor mange år. Selv om vi lever i en tid hvor man kunne tenke at Kirken skulle debattere og diskutere større etiske problemstillinger, som radikalisering, klimaspørsmål, migrasjon, flyktningkrise og en genteknologi i rask utvikling. Kanskje kan vi nå se et bredere og sterke engasjement fra Kirken i disse spørsmålene, som strengt tatt er betydelig større og mer sentrale.
De homofiles likeverd er storsamfunnet på mange måter ferdige med å diskutere, selv om det dessverre fortsatt finnes diskriminering overfor lesbiske og homofile. Den norske kirke har lenge ligget etter den generelle samfunnsutviklingen på dette området. Med tirsdagens vedtak er kirkens syn modernisert.