Etter å ha arbeidet med mennesker som har falt ut av arbeidslivet for kortere eller lengre tid, og av og til for alltid grunnet psykiske problemer, stiller vi oss stadig spørsmålet om ikke situasjonen kunne ha vært unngått, skriver artikkelforfatterne. Etter å ha arbeidet med mennesker som har falt ut av arbeidslivet for kortere eller lengre tid, og av og til for alltid grunnet psykiske problemer, stiller vi oss stadig spørsmålet om ikke situasjonen kunne ha vært unngått, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix

På Sørlandet har vi alle god psykisk helse på jobb, eller har vi nå egentlig det?

I vår spørreundersøkelse nylig gjennomført på 14 bedrifter på Sørlandet mener de aller fleste at de har god psykisk helse.

szd0b3e7 (1).jpg Foto: Frank May
szd0b3e7 (1).jpg Foto: Frank May

Ved mer spesifikke spørsmål ser man at over 30 % av ansatte får sjelden-aldri nok søvn, over 25 % opplever en krisesituasjon i dag, 25 % strever med å kunne slappe av når de får mulighet og 50 % har høyere forventninger til seg selv enn hva de kan prestere og mer enn 30 % har kroppslige smerter som preger hverdagen. Så hvordan forstår vi vår psykiske helse?

Hvem sitt ansvar?

Nærmere 50 % av ledere vet ikke hvordan tilrettelegge for ansatte med psykiske plager. Nærmere 45 % av ansatte vet ikke hvordan arbeidsgiver kan bistå ved psykiske plager. Og over 50 % som har trengt sykemelding grunnet psykiske plager har ikke fått hjelp av arbeidsgiver. Har arbeidsgiver et ansvar for å ta tak i ansattes psykiske plager? Eller bør jeg kanskje bare presse meg selv hvis ikke jeg sykemeldes?

Våre 208 deltakere fra både offentlige og private bedrifter på Agder er for få til å kunne representere arbeidstakere generelt, men resultatet kan gi oss en pekepinn på hvordan ansatte egentlig har det. I undersøkelsen rapporterer de ansatte god livskvalitet med flere livsområder som gir påfyll av energi, familien er her et hoved område. De fleste er fysisk aktive, de fleste opplever å bli sett, hørt og verdsatt på arbeidsplassen og de aller fleste ønsker en åpen kultur for å snakke om hvordan man har det på arbeidsplassen. Så hvorfor har ikke psykisk helse, psykiske plager og psykiske kriser større fokus på arbeidsplassen?

Kunne vært unngått

Etter å ha arbeidet med mennesker som har falt ut av arbeidslivet for kortere eller lengre tid, og av og til for alltid grunnet psykiske problemer, stiller vi oss stadig spørsmålet om ikke situasjonen kunne ha vært unngått. Tenk om noen kunne ha hatt noen samtaler med Ola etter hans skilsmisse, eller i hvert fall rundt da økonomien hans gikk på tryne, kanskje før han lå våken natt etter natt uten å finne en løsning som gjorde livet mulig å leve. Kanskje i den tiden hvor Ola bare satt der på kontoret uten å få gjort noe i det hele tatt, det er klart noen skjønte at han strevde, eller i hvert fall burde noen ha oppdaget det. Kanskje kunne han fremdeles har vært i jobb hvis noen hadde kunne tilrettelagt arbeidet litt for han på et tidligere tidspunkt. Hvis noen hadde kunnet veilede han på hvilke rettigheter og støtte han kunne søke på, kanskje hadde ikke Ola hatt de familiekonfliktene han i dag sliter med. Hvis han bare ikke hadde måtte stå alene, holde masken på jobb og presse seg selv til et sammenbrudd, kanskje hadde hele krisen vært en annen og mange konsekvenser vært ungått...

Depresjon koster mest

Hvis vi ser på sykepenger, uførhet og tapte arbeidsår, koster depresjon det norske samfunnet mest. Folkehelseinstituttet har anslått kostnadene til rundt 70 milliarder kroner årlig. Mildere psykiske lidelser utgjør en nøkkelutfordring ved sykefravær og uførepensjonering. Nasjonale rapporter viser at halvparten av den norske befolkningen rammes av psykiske lidelser, og så mange som en av tre voksne vil oppleve psykiske lidelse i løpet av neste år. Angstlidelser, depressive lidelser og ruslidelser er de mest vanlige lidelsene. I tillegg til økt fravær knyttes dårlig psykisk helse til en rekke andre negative følger for bedriftene, som redusert innsats og produktivitet hos arbeidstakere, større risiko for ’human error’ som kan ut over sikkerhet, samt nedsatt motivasjon og høy gjennomtrekk.

Men kan ikke bare folk som sliter, oppsøke hjelp selv?

Økende sykefravær

De fleste mennesker med milde psykiske lidelser oppsøker ikke behandling, og vanskene er ofte ikke kjent for arbeidstaker, arbeidsgiver eller øvrige omgivelser, noe som understreker behovet for universelle tiltak for forebygging av langtidssykefravær og eventuell senere uførhet. Vi vet at deltakelse i arbeidslivet bidrar til mestring og selvtillit, sikrer inntekt og reduserer fattigdom.

Psykiske lidelser er blant hovedårsakene til økende sykefravær og uførhet.

Psykiske lidelser er blant hovedårsakene til økende sykefravær og uførhet. Siden 2000 har legemeldt sykefravær knyttet til psykisk lidelser økt med 20 % melder NAV.

Viktigheten av forebyggende arbeid for psykisk helse sier seg selv. Arbeidsgiver og ledere må være bevisste på hvor viktig psykisk helse er for å være arbeidsfør. Klinisk erfaring og forskning viser at tidlig intervensjon og behandling av psykiske lidelser vil kunne redusere sykefravær, redusere sykenærvær, redusere psykiske symptomer og fremme livskvalitet og helse.

Som nevnt innledningsvis har vi truffet mange mennesker på vår vei som har falt ut av arbeidslivet. Jeg tenker mange ganger at «dette hadde vært unngått om du hadde fått hjelp i rett tid».