Statsminister Erna Solberg (H) gjorde det klinkende klart da hun talte etter at nyheten om kidnappingen av nordmannen sprakk onsdag kveld:

– Vi verken kan eller vil gi etter for press fra terrorister og kriminelle. Norge betaler ikke løsepenger. Dette er et prinsipp vi ikke kan fravik i møte med kyniske terrorister. Utbetaling av løsepenger vil øke risikoen for at andre norske borgere tas som gissel.

Solberg kunne fortelle at 48-åringen er blitt holdt fanget av forskjellige grupperinger, men at man i dag har grunn til å tro at det er opprørsgruppa Den islamske staten (IS) som holder ham i fangenskap.

Til salgs

Norske myndigheters informasjon sier at nordmannen ble tatt til fange inne i Syria i slutten av januar. Det antyder også den siste oppdateringen han la ut på sin Facebook-profil, 24. januar:

– Jeg er i Idlib, Syria. Drar til Hama i morgen. Endelig klarte jeg det, skrev han.

Idlib og Hama er begge byer i det nordvestlige Syria.

Nordmannen er tatt til fange sammen med en kinesisk statsborger. I sin nettavis Dabiq skriver IS at de to er «til salgs», og at den « ... norske fangen ble forlatt av sin regjering, som ikke gjorde sitt ytterste for å kjøpe hans frihet».

Bred støtte

Her hjemme får Erna Solberg og regjeringen støtteerklæringer fra et samlet politisk samfunn. Alle er enige om at man ikke kan gi etter for terroristene, samtidig som hovedmålet er å få det norske gisselet hjem.

– Statsminister Erna Solberg har Arbeiderpartiets fulle støtte i håndteringen av den krevende gisselsituasjonen. Vi står sammen om målet om å få den norske statsborgeren trygt hjem, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

Kristelig Folkeparti-leder Knut Arild Hareide sa i NRKs valgdebatt at han ble orientert om saken for en tid tilbake. Også han støtter statsministeren.

– Det å gi etter for press blir galt. Det er viktig at det politiske Norge er samlet i en slik situasjon, sa Hareide.

Vanskelig sak

Så snart norske myndigheter ble varslet om kidnappingen ble det etablert en krisestab under ledelse av Utenriksdepartementet. Også Politiets krise— og gisselforhandlertjeneste (KGF), etterretningstjenesten, Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste og Politidirektoratet har vært involvert.

Kripos uttalte til NTB onsdag kveld at enheten har etterforsket saken siden februar, men ville ikke gi ytterligere kommentarer av hensyn til arbeidet med saken.

Aftenposten hevder å ha kjent til gisseltakingen i flere måneder, men avisen har i samråd med norske myndigheter unnlatt å omtale saken.

Myndighetene har altså forsøkt å løse saken i det skjulte, men foreløpig har de ikke lyktes.