— Det har vært en tung uke. Karl Erik var ikke god på slutten. Men det er godt han ikke trenger å vri seg i smerte lenger, sier Tom Reidar Haraldsen.
Kristiansanderen var en av Bøhns nærmeste venner, og tirsdag var han en av seks som bar vennen til sin siste hvile.
— Det er en ære å få bære kista. Men jeg har gruet meg til denne dagen, forklarer 33-åringen som de siste årene har bodd i Ungarn og hatt jevnlig kontakt med Bøhn.- Det er derfor det begynner å gå opp for meg at han er død; det plinget i mobilen to-tre-fire-fem ganger om dagen. Karl Erik satte alltid andre foran seg selv. Han er den mest uegoistiske personen jeg har møtt. Han ga alt av seg selv, og forventet lite tilbake. Det viktigste for ham var at alle andre hadde det bra, sier Haraldsen.
Klubb og landslag
I august 2011 fikk Bøhn, som første ikke-ungarer, trenerjobben for det ungarske landslaget. Tre måneder etter ble han også trener for klubblaget Györ. Bøhn ledet landslaget til sin første mesterskapsmedalje på sju år da de tok bronse i Serbia-EM i 2012. Györ vant både hjemlig serie og cup, og ble tapende finalist i Champions League. Året etter, da han lå på sykehus med uhelbredelig blodkreft, vant de alle tre.
— Etter dødsfallet, har man sett hvor populær Karl Erik var i Norge. Han var ti ganger så populær i Ungarn. Spillerne i Ungarn var vant med stilen før han tok over. Etter at Karl Erik ble trener, var ikke bare kjeft og mer kjeft, men de klarte å slappe av i hans nærvær. De kunne slippe seg litt mer løs. Han har betydd mye for ungarerne og gjort store inntrykk på dem, sier Tom Reidar Haraldsen.
- Et stort tap
De første årene av livet bodde Karl Erik Bøhn i Kristiansand. Faren, Sigurd Bøhn, er født og oppvokst i sørlandshovedstaden. Men det er langt fra den eneste linken han har til Sørlandet. Det er flere håndballprofiler i regionen som hadde et godt forhold til den avdøde treneren og landslagsspilleren.
— For oss dommere ble Karl Erik en god venn. En vi ringte til både før og etter kamp. Han var en svært engasjert trener og kom alltid bort til oss hvis han var uenig i vår bedømmelse, sier håndballdommer Kenneth Abrahamsen.
— Håndballen trenger slike mennesker som Karl Erik. Han var en god kollega som var veldig dedikert i idretten. At han er borte er et stort tap for norsk håndball, sier tidligere ØIF Arendal-trener Leif Gautestad.
— Jeg kjente ham i 20 år. Karl Erik var alltid snill og behjelpelig. Han kunne gi komplimenter til alle mennesker, sier Preben Vildalen, som hadde Bøhn som landslagstrener i tre år og som var tilstede i begravelsen tirsdag.
— En fin fyr på alle områder. Vi delte mange gode råd – vi hadde et veldig godt samarbeid. Karl Erik var veldig åpen, og man fikk aldri et nei når man spurte om noe som helst, sier tidligere Vipers-trener Arnfinn Haukom Olsen.