Onsdag legger finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for 2015. Da blir det ikke rød løper, slik det var ved Stortingets åpning. Onsdag legger finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for 2015. Da blir det ikke rød løper, slik det var ved Stortingets åpning. Foto: Lise Åserud

Hvorfor bruker vi bare dråper av oljefondet?

Nye oljepenger smører statsbudsjettet hvert år. Men kampen mot finansministeren er den samme.

— Ett år fikk vi i mars inn forslag om nye satsinger på statsbudsjettet for 70 milliarder kroner.

Ifølge tidligere finansminister Kristin Halvorsen (SV) manglet det ikke på ambisjoner fra statsrådene i den rødgrønne regjeringen. Nysatsinger i dette omfanget er ikke småpenger, selv på et statsbudsjett som i år er kommet opp i 1100 milliarder kroner.

Derfor hjelper det godt at Oljefondet sper på med nye kroner hvert år. På 2015-budsjettet ligger det an til 15–20 friske, gratis milliarder inn på statsbudsjettet.

Pengene er gratis i den forstand at de ikke er tatt inn som økte skatter og avgifter på personer og bedrifter i Fastlands-Norge. Ingen har betalt.

Onsdag legger finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for 2015. ## Slipper kutt med smerte

Halvorsen har et blandet forhold til de friske oljepengene.

— Ingen hadde følelsen av at vi satt der med nye blanke kroner hvert år. Det var svære forventninger på alle områder, og aldri nok oljepenger til alle gode formål, sier hun.

Selv om de nye oljepengene er litt matte i glansen, så gjør de budsjettlivet lettere.

— I andre land har behovet for budsjettkutt vært mye større. Vi trenger ikke dra lenger enn til Sverige og Danmark for å se lange kuttlister i statsbudsjettene. I Norge har vi kunnet gjennomføre nye satsinger uten store og smertefulle kutt i andre gode formål, sier Halvorsen.

Onsdag legger finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for 2015. Da blir det ikke rød løper, slik det var ved Stortingets åpning. Foto: Lise Åserud

Mye nye penger på ti år

Oljepengene gjør det vanskelig å kutte i den minste budsjettpost.

— Vi fikk virkelig motbør de gangene vi faktisk flyttet penger fra ett område til et annet. Behovet for å nedprioritere noen områder, blir vanskelig å forsvare med nye oljepenger hvert år, sier Halvorsen etter fire år som finansminister.

Fra 2005 og frem til 2014-budsjettet har det kommet nesten 70 milliarder kroner i nye gratispenger på finansministerens bord. Inklusive pengene som kommer på bordet i neste år budsjett, vil det trolig ende opp med 85–90 nye milliarder samlet sett fra 2005 til 2015. Dette er regnet i dagens pengeverdi.

Disse nye oljepengene de ti siste årene er nok til å betale:

  • To tredjedeler av sykehusbudsjettet i år .
  • Dobbelt så mye som ett års utgifter til veier og jernbane.
  • To årlige forsvarsbudsjetter.
  • Halvparten av utgiftene til alderspensjon i 2014.

Finansministeren mot resten

Kilder som har vært med på å lage budsjetter sier det er like vanskelig å holde igjen, med og uten stadig nye oljepenger.

Dragkampen mellom departementene er der uavhengig av hvem som har regjeringsmakten. Det er finansministeren mot resten. Unntaket er statsministeren som må holde seg litt inne med alle, men mest med finansministeren.

Tilførselen av nye oljepenger i 2015 ligger an til å bli omtrent den samme som i 2014. Anslaget for fondet ved inngangen til neste år, samt uttaksprosenten fra fondet, bestemmer dette. Uttaksprosenten i år er anslått til 2,8 prosent.

Hvis den blå regjeringen legger seg bare 0,1 prosentenhet høyere, betyr det 5–6 milliarder ekstra inn på statsbudsjettet.

Jobbet for pengene

Selv om Jensen får nye gratispenger på 2015-budsjettet, har de ikke kommet av seg selv. Mye forskning, avansert teknologi og svært store investeringer har vært nødvendig for å få oljen opp og ut.

Men forskerne, arbeiderne og oljeselskapene får sin betaling for arbeid og plattformer først. Deretter går resten til statskassen. Neste betingelse er at politikerne sparer opp penger i Oljefondet.

Og: Pengene er heller ikke gratis ved at de er uendelige. 1 milliard kroner mer brukt i 2015, betyr mindre penger å bruke i alle fremtidige år, alt annet likt.

Regelen for oljepenger falmer

Statsbudsjettene beveger seg stadig lenger bort fra handlingsregelen for å bruke oljepenger.

Den som har mye penger og uendelig med behov trenger regler å holde seg til. I 2001 ble handlingsregelen for å bruke oljepenger vedtatt av Stortinget.

Kjernen i regelen er å bruke 4 prosent av fondet, i samsvar med forventet langsiktig realavkastning av Oljefondet.

Denne regelen er forlatt de siste årene. Uttaksprosenten har etter finanskrisen ligget langt lavere.

Oljefondet er blitt for stort og handlingsregelen for raus i forhold til størrelsen på norsk økonomi.

4 prosent av fondet betyr en pengebruk som akselererer økonomien inn skyhøy lønns— og prisvekst. Det vil knekke store deler av industrien.

- Vanskelig å bruke mindre enn fire prosent

Kilder som har vært med på å lage budsjetter forteller bruken av oljepenger i stadig større grad blir styrt ut fra temperaturen i økonomien. Uttaksprosenten betyr mindre, så lenge den er langt under 4 prosent.

Dempet lønnsvekst og hensynet til næringer som konkurrerer med utlandet har overtatt som "regel". Slik det var før 2001. I Kristin Halvorsens tid som finansminister 2005-2009 satt handlingsregelen godt i minnet på statsrådene.

- Forventningen om å kunne øke budsjettet tilsvarende 4 prosent realavkastning er stort både internt i regjeringen og i den offentlige debatten. Å legge seg vesentlig under dette gjorde det nødvendig med en overbevisende begrunnelse, sier hun.

Den jobben tok Halvorsen på seg.

— Men forslaget til rammer for budsjettet ble aldri endret under regjeringsbehandlingen i min tid som finansminister, sier hun.

Med andre ord: Statsrådene lar seg overbevise av hun som passer pengesekken.