I april 2012 brøt spetakkelet løs i Statoil. Konsernsjef Helge Lund kuttet ordningen som gjorde at ansatte i oljeselskapet kunne gå av med full pensjon fra 62 år – den såkalte gavepensjonen, skriver Aftenbladet.no.

Ganske raskt ble Lund selv skyteskive for frustrerte Statoil-ansatte. På sin interne blogg ble konsernsjefen skjelt ut, sokkelansatte ga uttrykk for at de ikke lenger hadde tillit til ham og lønnsoppgjøret endte i en oljestreik som kunne stengt ned norsk sokkel.

Helge Lund har en pensjonsavtale som sikrer ham 66 prosent lønn fra 62 år, med 15 års opptjeningstid. Konsernsjefen hadde ved årsskiftet en pensjonskonto vurdert til 46,4 millioner kroner.

Men nå vil Statoil også se på pensjonsordningene til konsernledelsen. For oljeselskapet vurderer å bytte ut nåværende ytelsesordning med innskuddsbasert ordning, en prosess som skal være fullført i løpet av året. Da skal også Helge Lund og resten av konsernledelsens ordninger vurderes.

— Omlegging av pensjonssystemet i selskapet omfatter alle arbeidstakerne i Statoil, også konsernledelsen. Når det gjelder individuelle avtaleforhold, er dette spørsmål som vi vil måtte ta stilling til som en del av den endelige beslutningen, sier informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. til Aftenbladet.

Ytelse vs. innskudd

Mens ytelsesordningen kjennetegnes ved at pensjonsutbetalingene er avtalt på forhånd, avhenger innskuddsbasert pensjon på hvor mye bedriften setter inn av den ansattes lønn, avkastning og utbetalingstid. Ofte blir ordningene karakterisert at ytelsesordningen er forutsigbar for den ansatte og bedriften tar risikoen, mens innskuddsordningen er forutsigbar for bedriften og den ansatte tar risikoen.

Konserndirektørene i Statoil har ulike pensjonsordninger. I februar 2012 bestemte styret i selskapet at konsernledelsen ikke skal ha egne avtaler, men forholde seg til Statoils alminnelige ordninger. Dette skal gjelde for nye konserndirektører.

I den nåværende konsernledelsen er det nå Lars Christian Backer, som ble internasjonal sjef i Statoil fra september 2012, og Arne Sigve Nylund, som ble sjef for norsk sokkel fra januar i år.

Statoil-direktørenes avtaler

To av konserndirektørene har mulighet til å gå av ved 62 år med full pensjon – tilsvarende 66 prosent av pensjonsgivende inntekt. De har også raskere opptjeningstid for full pensjon, ved at de får et halvt år ekstra for hvert år de har vært konserndirektører. Dette er en standardavtale innført i 2006. Aftenbladet har bedt om å få en oversikt over hvilken pensjonsavtale de ulike konserndirektørene har, men informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. forteller at Statoil ikke ønsker å gå ut med mer informasjon enn det årsrapporten for 2013 gir.

En gjennomgang av konsernledelsen viser imidlertid at det er konserndirektørene Eldar Sætre (markedsføring, prosessering og fornybar energi) og Margareth Øvrum (teknologi, prosjekter og boring) som kan ha en pensjonsavtale som gjør at de kan gå av med full pensjon fra fylte 62 år.

I årsrapporten framgår det at tre i konsernledelsen har egne avtaler om pensjonsalder ved 65 år, med 66 prosent av pensjonsgivende inntekt. Denne avtalen kan gjelde for Tim Dodson (leting) og Torgrim Reitan (økonomi og finans).

Utenlandske innskudd

Så har to konserndirektører ansatt i utenlandske datterselskap innskuddsbasert pensjon istedenfor ytelsespensjon. William Maloney, konserndirektør for Statoils virksomhet i Nord-Amerika, får hvert år satt inn et beløp tilsvarende 16 prosent av grunnlønnen sin på en pensjonskonto - i 2013 tilsvarte det 627.000 kroner.

John Knight, konserndirektør i London for Statoils globale strategi og forretningsutvikling, har en innskuddsordning tilsvarende 20 prosent årlig av grunnlønnen - 1,3 millioner kroner i 2013. Både Maloney og Knight har etter dette fått endret pensjonsavtalene sine, men Statoil vil ikke gå inn på hva endringene er.

Derimot gjelder det andre regler for ansatte i norske selskap med innskuddspensjon:

Maksimalt 5 prosent av lønn mellom 85.245 og 511.470 kroner (mellom 1 og 6 G). Maksimalt 8 prosent mellom 511.470 og 1.022.940 (mellom 6 og 12G). Lønn over dette regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget.

Aftenbladet skrev onsdag om at pensjon er et sentralt tema for oljearbeiderne i årets sokkeloppgjør. De ønsker å få mer innflytelse over pensjonsordningene - noe som kan bli viktig når Statoil skal konkludere i pensjonsomleggingen i løpet av året.