Mens arbeidende kvinner vil kunne motta ti ganger så mye i støtte. KrF mener dette er urettferdig og vil erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til foreldrepengermed utgangspunkt i 2G (ca. kr 180.000).
Forsterker forskjellen
Professor Anne Eskild har nylig uttalt: «Staten forskjellsbehandler kvinner. De som har mest fra før, får også mest når de får barn. Det er med på å forsterke forskjellen mellom familier, og bidrar til at noen barn ikke blir født». Ifølge hennes studie har gravide kvinner uten lønnsarbeid fire ganger større risiko for å ta abort enn kvinner med lønnet arbeid. Kvinner presses på den ene siden av økonomiske sanksjoner, ingen lønnsinntekt — ingen foreldrepenger, og på den andre siden av fruktbarhetens biologiske begrensinger.
Studenter og andre som av ulike grunner ikke er i arbeid når de blir foreldre, kommer i dag uforholdsmessig dårlig ut økonomisk. Vi kan ikke akseptere at dårlig økonomi er en hovedbegrunnelse for at mange unge kvinner velger abort. KrF vil ha en ny ordning der alle har rett til mer foreldrepenger. Det er urettferdig at noen familier mottar opp til ti ganger mindre støtte enn andre på grunn av tidspunkt i livsløpet de får barn.
Studier og barn
Dagens ordning legger også opp til at kvinner må være godt voksne før de får barn. Flere sliter med å få barn fordi kvinner ikke er fruktbare hele livet. Helsefaglige råd tilsier at kvinner bør få barn mens de er unge, mens samfunnets ordninger er lagt opp til å vente. Både samfunnsmessige og individuelle hensyn taler altså for at vi må endre syn på når kvinner skal bli gravide og få barn. Det oppfordres til å ta lang og god utdannelse, men det legges alt for lite til rette for å kombinere studier og barn. En kraftig økning og omlegging av engangsstønaden vil gjøre det lettere å få barn for studenter og unge mødre som ikke har rukket å komme ut i arbeidslivet.