LA MANGA: — Jeg har vært der, og Henrik er midt oppe i det nå. Det blir stilt større forventninger til oss, sier Jesper Mathisen (25) til Fædrelandsvennen.

Han kikker på bildet av seg selv som liten sammen med sin avdøde pappa Svein "Matta" Mathisen, tatt på Lund på slutten av 80-tallet. Matta var Start-stjerne. I følge Jesper var det tidlig forventninger om at han skulle bli det samme.

— Det var det alle sa til meg. Alle visste jo hvor jeg kom fra. Det ble jo et press etter hvert, selv om pappa aldri presset meg, forklarer midtstopperen.

Tore Andrè "Totto" Dahlum var Start-stjerne på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Toppscorer i eliteserien og i likhet med Matta landslagsspiller. De to har totalt 40 landskamper. På bildet er Henrik rundt fire og intetanende om at også han en dag skulle bli fotballproff.

Opplever negativitet

— Jeg har alltid blitt forbundet med pappa. Det preger meg, men var verre før. Det er noe jeg bare må leve med, sier 18-åringen, inne i sitt andre år i Starts a-stall. For noen år siden måtte jeg si klart i fra til lagkamerater og trenere i Start. Han ville ikke bli kalt Totto junior.

— Jeg er jeg. Pappa er pappa, sier Dahlum, som debuterte i eliteserien for Start i 2011-sesongen.

— Vi er Jesper og Henrik. Vi er ikke Matta og Totto, sier Mathisen, som nå står på egne bein og har blitt etablert i norsk fotball. Men fortsatt hører han negative ting knyttet til far-sønn-forholdet.

— Man hører at man er med i Start fordi man har et navn. Da er det gøy å motbevise det. Og jeg tror ikke akkurat det er noe lettere å vokse opp i Kristiansand med et navn. Jeg har opplevd at mange prøver å bremse meg, sier Mathisen og får anerkjennende nikk fra sidemann Dahlum.

Rådgivere og læremestere

— Det som er bra er at du har en tett på som vet hva som skal til, og som snakker rett fra levra. Det har vært knalltøffe tak i perioder, med en kritisk pappa. Men det er bra, for det er andre som alltid prøver å finne det positive. Det er sånn at jeg hører mer på pappa enn mange trenere jeg har hatt opp igjennom, sier Dahlum.

— Sånn var det for meg også. Pappa støttet meg da det gikk dårlig og holdt meg på bakken da det gikk bra. Man får verdens beste rådgiver og personlige læremester med en som har vært igjennom det vi har, og man får jo aldri nei når man vil spille fotball, sier Mathisen.

— Jeg vet ikke hvor mange timer pappa og jeg har trent sammen. Det er mye, sier Dahlum, som fulgte farens karriere som liten gutt i Hellas (Skoda Xanthia), Belgia (Gent), Danmark (Aalborg) og Trondheim (Rosenborg).

Ville aldri valgt annerledes

— Jeg husker ikke så mye fra hans karriere. Jeg husker noen kamper han hadde for Start på slutten, sier Dahlum som er rundt fire år når bildet han holder i hendene er tatt.

— Det jeg husker derfra er kakerlakker og at vi måtte flytte på hotell fordi mamma var redd for dem. Og at jeg lekte med lego, sier han og ler.

— Jeg husker ingenting. Men jeg har jo sett mye i ettertid, sier Mathisen.

— Har dere noen gang tenkt at dere ville droppe fotballen og velge noe annet?

— Nei, svarer Dahlum kort og rister på hodet.

— Ikke jeg heller. Eller det har kanskje vært noen ganger rett etter en dårlig kamp. Men aldri seriøst, svarer Mathisen.