KRISTIANSAND: — Jeg tror mange unge mangler språk for å forklare hvilke problemer de har, både overfor seg selv og andre, sier Anne Torunn Stormo.
Nylig skrev Fædrelandsvennen at én av fem jenter på ungdomsskolene i Kristiansand har drevet med selvskading, ifølge en Ungdata-undersøkelse fra i vår. Når det gjelder tallene for videregående skoler i Norge, har rundt en fjerdedel av jentene drevet med selvskading. Det slår Ungdata-statistikk fra 2014 fast.
Eksistensielle spørsmål
Stormo, som er fra Kristiansand, er cand. polit. og har hovedfag i pedagogikk. Hun har blant annet arbeidet med utviklingshemmede og med psykiatri. 63-åringen er nå pensjonist og en aktiv debattant.
— Jeg tror en del ungdom ikke har lært at det er noe som heter eksistensielle spørsmål, eksempelvis spørsmål knyttet til hvor vi kommer fra, om det finnes en Gud, sorg, glede, tristhet og så videre. I det postmoderne, uoversiktlige samfunnet får de ofte ikke svar på de store spørsmålene i livet, sier Stormo.
— Snakker ikke om problemer
To seniorrådgivere fra RVTS Sør har tidligere uttalt til Fædrelandsvennen at en underliggende årsak til selvskading kan være et sterkt prestasjonspress fra venner, familie og samfunnet. Stormo mener det ikke er nok fokus på problemene som oppstår i kjølvannet av prestasjonspress, verken i ungdomskulturen eller blant foreldre.
— Ungdommene og familien deres skal fremstå som vellykkede. Noen foreldre kan til og med forsøke å skjule barnas problemer. Ungdommenes problemer blir fortrengt, noe som får utslag i blant annet selvskading, spiseforstyrrelser og liknende, mener hun.
- Tabu å gå til psykolog
Hun sier at psykologer forteller at mange, både unge og voksne, går til psykolog for å snakke om problemer de kunne snakket med venner om.
— I noen miljøer er det imidlertid tabu å gå til psykolog, fordi det er skambelagt å ha problemer og ikke selv fikse tilværelsen, sier pedagogen.
— Ungdommene burde først og fremst snakke med hverandre om hvordan de har det - eller i beste fall med noen voksne. De av dem som sier at de driver med selvskading på grunn av en «uutholdelig psykisk smerte», har egentlig kommet litt lenger med å sette ord på følelsene sine, fortsetter Stormo.
- Skolen må på banen
- Hva må til for at ungdom skal kunne sette mer ord på følelser?
— Nå er folk altfor opptatte av karriere, familieliv, hytte, reise og sånne ting - vellykkethet og nytelse. Det er for lite plass til eksistensielle spørsmål og myke verdier. Skolen må på banen. Barn må lære om eksistensielle spørsmål og om psykisk helse, slik at de får en forståelse av at det er normalt å oppleve oppturer og nedturer, oppleve en krise, ha en depresjon, ha svingende humør og være usikker på mye i livet. Dermed vil de få en bedre forståelse av seg selv og takle tilværelsen bedre, ved at de etter hvert kan sette ord på tanker og følelser - noe som igjen vil hindre angst og frustrasjon.
- Det må være greit å være gjennomsnittlig
Alarmerende tall