AGDER: — Om vi har vært på mange folkemøter? Ja, det har vi! Og vi merker at det nå har blitt litt mer temperatur.

Dag Petter Sødal og Jarle Bjørn Hanken smiler, og er ikke synlig merket av skuddskader etter at de i halvannet år har bistått lokale politikere i strabasene med å slå sammen kommuner.

— Resultatet er fortsatt uvisst, men vi synes dette tegner bra. Agderfylkene ligger nå langt framme i nasjonal sammenheng, og den tunge samlingen rundt Kristiansand og Arendal setter oss faktisk på Norges-kartet, konstaterer de.

Les også:

De to prosessveilederne hos Fylkesmannen i Aust— og Vest-Agder omtales spøkefullt som kommunereformens Knoll og Tott, og er til stede overalt der sammenslåing drøftes. Til syvende og sist vil deres vurderinger veie tungt når fylkesmann Stein A. Ytterdal den 1. oktober sender sin anbefaling til kommunalminister Jan Tore Sanner om hvor fremtidens grenser bør gå.

Etter intense diskusjoner og mange politiske verksteder foreligger flere muligheter for nye grenser mellom kommunene i Aust- og Vest-Agder, og det er bare to måneder før kommunestyrene skal fatte sine vedtak, Prosessveilederne Dag Petter Sødal og Jarle Bjørn Hanken hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder synes kartet tegner bra. Foto: Kjartan Bjelland

Nå betrakter de kartet der dagens 30 kommuner i de to fylkene er redusert til 16. Det kan bli virkelighet dersom alle intensjonsavtalene som nå er inngått realiseres, men veien dit er usikker, motstanden stor og protestene mange.

Rådmann og landbruksdirektør

— 21 av 30 kommuner er nå med på avtaler, og det er flere enn vi trodde for noen måneder siden, sier Jarle Bjørn Hanken. Han var rådmann i hjembyen Ålesund da han i september 2014 ble hentet til jobben som prosessveileder for kommunereformen hos Fylkesmannen i Aust-Agder, et fylke han kjente godt etter 14 år som rådmann i Tvedestrand.

- Kvaliteten på de politiske verkstedene har vært veldig god, sier Dag Petter Sødal. Foto: Kjartan Bjelland

Dag Petter Sødal var landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Vest-Agder da han ble satt til å rydde opp i kommunekartet. Siden den gang har kommunalminister Jan Tore Sanner slått sammen Fylkesmannen i Aust— og Vest-Agder til én enhet, men de to veilederne har fortsatt hovedansvar for hver sin teig.- Det er interessant å merke seg Vest-Agder var det fylket som hadde størst prosentvis endring i kommunereformen på 1960-tallet, da vi gikk fra 41 til 15 kommuner, sier Sødal.

Den gang ble grensene fjernet med tvang.

— Agder hadde da Norges største andel av småkommuner, og ingen vil vel tilbake dit? Aust-Agder gikk fra 36 til 21, og senere til 15, supplerer Hanken.

- Agderfylkene ligger nå langt framme i nasjonal sammenheng, og den tunge samlingen rundt Kristiansand og Arendal setter oss faktisk på Norges-kartet, konstaterer Jarle Bjørn Hanken og Dag Petter Sødal. Foto: Kjartan Bjelland

Har du prøvd denne?

Klar melding

Nå jobber de for en ytterligere reduksjon, for de to er ikke objektive linjedommere når de nå bistår landsdelens folkevalgte med råd og dåd:

— Mange spør oss om vi ikke skal være nøytrale. Svaret er at vi skal være etterrettelige på det faglige, men vi forholder oss ikke nøytrale til kommunereformen. Vi mener ikke noe om kommunene bør slå seg sammen med naboen i øst eller vest, men vi gir klar melding om at de ikke bør fortsette alene, og at det er bra å se på det som i dag er felles bo- og arbeidsregioner. Utfordringene som ligger foran oss går ikke over, og vi jobber for at regjeringen skal lykkes med en reform, sier Sødal.

— Tilbakemeldingene vi får er at vi er balanserte, og jeg føler vi har en god dialog med kommuner og lokalpolitikere, tilføyer Hanken.

Tvang eller ikke?

- Balanserte eller ikke, det alle lurer på er hva som skjer om kommunene sier nei. Vil dere da anbefale Sanner å bruke tvang?

- Det er forutsatt at prosessen skal være frivillig, men med forbehold om at det i visse tilfeller kan brukes tvang, sier Dag Petter Sødal og Jarle Bjørn Hanken. Mer vil de ikke si om det. Foto: Kjartan Bjelland

— Det er fra Stortingets side forutsatt at prosessen skal være frivillig, men med forbehold om at det i visse tilfeller kan brukes tvang, sier Hanken.- Og mer får du ikke ut av oss om tvang. Fylkesmennene skal summere opp, så må departementet og Stortinget foreta vurderingene, supplerer Sødal.

- Men hva vil dere anbefale for K5-regionen hvis for eksempel Birkenes og Søgne sier nei og de andre tre ja?

— Det kan vi ikke svare på nå. Vi skal gi våre råd og begrunne dem, og det vil bli gjort i dialog med kommunene, sier Sødal.

— 2. september skal vil ha et dialogmøte med samtlige kommuner i Agder der vi skal drøfte status etter at alle kommunestyrene har fattet sine vedtak, og det vil bli viktig for de overlegninger vi gjør videre, sier Hanken.

Økonomiske piskeslag

Og mens spenningen stiger fram mot «supermandag» 6. juni, der folket skal si sin mening er det en annen dato som også kan få svært stor betydning for utfallet:

— 11. mai. Det blir en viktig dag, påpeker Jarle Bjørn Hanken. Da legger nemlig regjeringen fram sitt endelige forslag til inntektssystem etter en høringsrunde der kritikken har vært særdeles krass mot det som mange mener er rene økonomiske piskeslag på vei mot tvangssammenslåing.

- Det er jo ikke helt tilfeldig at det foreløpige kartet nå ser ut som det gjør. Ser vi på konsentrasjonen rundt Kristiansand så er det uttrykk for en sterk interkommunal identitet som har utviklet seg over tid, konstaterer prosessveilederne Dag Petter Sødal og Jarle Bjørn Hanken.. Foto: Kjartan Bjelland

Allerede torsdag ettermiddag la Høyre, Frp og Venstre fram det de er blitt enige om, men fram til nå er det forslaget regjeringen la fram i desember som har preget debatten:— Det som skisseres der er en omfordeling av midler, og jeg tror det kom som en overraskelse at atskillig flere kommuner enn det man hadde sett for seg vil tape på det nye inntektssystemet, sier Sødal.

— De signalene som kom gjorde at noen kommuner slappet av, mens andre fikk fart på seg. For hvis det opprinnelige forslaget blir gjennomført, er det etter KS' mest ytterliggående beregninger bare Arendal, Kristiansand, Sirdal, Åseral, Bykle, Valle og Bygland som ikke taper, supplerer Hanken.

Vil være alene

Det gjenspeiles også på det foreløpige Agder-kartet, der de fem sistnevnte kommunene ikke ønsker å slå seg sammen med noen. Kanskje slipper de også, for regjeringen definerer dem som «ufrivillig små», det vil si at de ligger langt fra større sentra. Dessuten er de godt forspent med kraftinntekter.

Og når samlingen rundt Kristiansand og Arendal nå tetter seg til, ser prosessveilederne det som en logisk utvikling:

- Motstanden mot kommunereformen er ikke overraskende. Forandring fryder nemlig ikke, sier Jarle Bjørn Hanken. Foto: Kjartan Bjelland

— Det er jo ikke helt tilfeldig at det foreløpige kartet nå ser ut som det gjør. Ser vi på konsentrasjonen rundt Kristiansand så er det uttrykk for en sterk interkommunal identitet som har utviklet seg over tid, sier Sødal.- Også de fire kommunene lengst øst i Agder har vært tett koblet sammen i mange år, og så har Arendal kommet til litt senere, påpeker Hanken.

Grimstad ble sist koblet på i det som omtales som Østre Agder, og sammen med Åmli og Froland har de heller ikke noe ønske om å bli med i en ny storkommune.

Men tirsdag kveld vedtok også kommunestyret i Vegårshei å stanse reformarbeidet, bare halvannen uke etter at de undertegnet intensjonsavtale med Arendal, Tvedestrand, Risør og Gjerstad.

— Det skaper en litt ny situasjon, men hovedavtalen faller ikke sammen av den grunn. Nå omfatter avtalen om lag 60.000 innbyggere og ikke 62.000 innbyggere, sier Hanken. Og vil ikke spekulere i om Vegårshei likevel kan bli tvunget inn i en sammenslåing.

Desperat frieri

Midt på kartet ligger Evje og Hornnes som desperat forsøker å fri til naboene, men som ingen vil slå seg sammen med.

- Hva vil dere anbefale Sanner å gjøre med det?

Etter intense diskusjoner og mange politiske verksteder foreligger flere muligheter for nye grenser mellom kommunene i Aust- og Vest-Agder, og det er bare to måneder før kommunestyrene skal fatte sine vedtak, Prosessveilederne Dag Petter Sødal og Jarle Bjørn Hanken hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder synes kartet tegner bra. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg skal ikke legge skjul på at vi hos Fylkesmannen hadde sans for forsøket på å skape et sterkt indre Agder. Det er det gode argumenter for, og sikkert noe vi vil drøfte, sier Sødal.- Ja, vi vil nok drøfte det, men ikke dermed sagt at vi vil foreslå kraftige grep, tilføyer Hanken.

- Skjønner dere de som synes kommunesammenslåing er en dårlig idé?

— Det er viktig å anerkjenne at i kommuner som for eksempel Åseral og Valle betyr arbeidsplassene på kommunehuset svært mye. Det er ikke avgjørende, men et forståelig og tungt argument. Mange spørsmål er det også mye usikkerhet rundt, og bildet er ikke svart-hvitt, sier Sødal.

- Forandring fryder ikke

- Men så godt som alle folkelige røster som hever seg, er sterkt kritiske til denne reformen?

— Det er ikke veldig overraskende. Forandring fryder nemlig ikke, fastslår Jarle Bjørn Hanken.

— De fleste tar utgangspunkt i nåtid og fortid når de skal visualisere fremtiden, og når de ser framover, baserer de seg på det de opplever som trygt og godt. Det er veldig menneskelig, men hvis alle skal tenke sånn, sliter vi litt, utdyper han.

— Jeg var naturverner og en ihuga motstander av glassfiberski helt til jeg fikk prøvd dem. Og post i butikk synes jeg var noe sludder som blårussen hadde funnet på, helt til jeg oppdaget at det er veldig bra, sier Dag Petter Sødal.

kommunestruktur00001.jpg Foto: Kjartan Bjelland

Nå er han overbevist om at 50 år gamle kommunegrenser er modne for revisjon:— Geografisk avstand måles i reisetid, og den er dramatisk endret ettersom vi nå bruker bil og verken går, ror eller seiler. IKT-revolusjonen har også gjort at samfunnet ser helt annerledes ut enn for bare få år siden. Reformarbeidet er bare en del av et større bilde der vi i fremtiden må løse oppgavene på nye måter, understreker han.

— Samtidig er det viktig å huske på at man kan ha en sterk lokal identitet også som en del av en større kommune, sier Hanken.

Både ja og nei

De to peker for øvrig på at folk i Audnedal faktisk stemte ja til sammenslåing, og at innbyggerundersøkelser i Aust-Agder ikke viser de store forskjellene mellom ja og nei i flere kommuner.

— Jeg er overrasket over hvor mange innbyggere som faktisk er positive, sier Jarle Bjørn Hanken.

På spørsmål om det har vært andre overraskelser underveis, svarer Sødal:

— På den positive siden har ordførere og andre lokalpolitikere virkelig imponert meg. Kvaliteten på de politiske verkstedene har vært veldig god, og mange har hatt en søkende holdning.

— Det overrasker ikke meg som har vært rådmann, sier Hanken kjapt.

— Men jeg er imponert over at mange politikere uavhengig av eget ståsted har klart å være balanserte og åpne i prosessen, legger han til.

Brutal endring

— Vi har også sett at prosessene i seg selv har skapt positive effekter, der politikerne som forhandler ser noen nye muligheter, og det er løfterikt, sier Sødal.

— Det høres kanskje litt svulstig ut, men jeg tror grunnen til at det går bra i Skandinavia og Nord-Europa, er at man får til brede forlik i moderniseringen av samfunnet, med stor grad av enighet og omforente løsninger. Det er i den sammenhengen jeg ser kommunereformen, for en strukturendring er et vesentlig virkemiddel for å sikre den fremtidige velferdsstaten. Vi må forandre kommunestrukturen ettersom verden har forandret seg så brutalt, fastslår han.

Men fylkesstrukturen, den blander de ikke bort i, til tross for at Fylkesmannen nå har lagt hele Agder under seg:

— Nei, fylkessammenslåingen har ikke vi noe med å gjøre. Det er en annen prosess, sier de to veilederne.