Legger vi for mye vekt på teknologi i treningen i stedet for å ha fokus på feeling i treningen? Og mister vi da noe av hjertet i treningen? Feelingen for kroppen vår, og timingen for hva som føles riktig?

Høyteknologiske drakter i jakten på tideler, pulsklokker og avanserte dataprogrammer som forteller oss hvordan vi har trent, og hvor vi bør ligge.

Jeg er overbevist om at teknologien i aller høyeste grad er viktig i jakten på sekundene og tidelene, og i jakten på stadig å bli bedre. Jeg er bare i tvil om vi legger litt for mye i det, for tidlig og om det tar for stor plass? Vi må aldri glemme at kroppen er vårt viktigste element for å bli bedre, og at følelsen når noe er rett alltid vil ligge i oss selv.

Når er det riktig at vi tar i bruk teknologi i jakten på forbedring?

Bloggforfatter Ann-Kristin Fylling Riiser (37) har sju NM-gull som senior, og er en aktiv masters-svømmer og svømmetrener. Foto: Foto: Privat.

Det finnes ikke et entydig svar. Jeg tror at yngre utøvere i størst mulig grad bør trene uten. Vi bør lære utøvere å lytte til kroppen og ha fokus på hva som kjennes rett. Hvordan skal man gjenkjenne gode mønstre og gode timing om man ikke lærer dette innenfra? Det handler om å skape gode bevegelsesmønstre, og god timing som kroppen og hodet skal huske.

Vi som trenere må lære utøvere å rette fokus på det som er viktig. Grunnlaget for yngre utøvere må være på teknikk, styrke og bevegelighet. Vi som trenere må ta inn over oss ansvaret for hva som blir fokuset.

Teknologien kan si noe om effektiviteten av det vi gjør, men den kan aldri huske timingen din når alt føles riktig. Vi kan bruke teknologien til å videreføre det kroppen og hodet allerede vet, nemlig finpusse og klare kanskje å trene enda mer riktig og spesifikt.

Jeg tror at å bruke teknologi i jakten på sekundene først er til hjelp når vi har kommet så langt at vi kjenner kroppen og vet hva som føles riktig og galt – lett og tungt – og ikke minst når noe føles fantastisk og hvorfor.