Det britiske pop-fenomenet One Direction er ute med sitt tredje album, men denne gangen har musikken tatt dem i en ny retning. Etter et svært skuffende andre-album, har det moderne boybandet valgt å hente inspirasjon fra rockens gamle helter.
Der de fleste pop-artister velger å blande elementer fra elektronica og r&b inn i musikken, har One Direction lånt store deler sitt musikalske uttrykk fra 70— og 80-talls rockeband. På listen finner vi blant annet Def Leppard, The Who, The Police og Kiss - til og med Bryan Adams sin Heaven kan høres klart i låten You & I. Musikken er bygd opp av enkle pop-kompositoriske virkemidler med de vanlige tre til fire akkordene. Det er derfor ikke så rart at man hele tiden blir sittende å tenke dette har jeg hørt før. Tekstene er banale, og de fleste handler om jenter og kjærlighet.
Selv om One Direction skal ha skryt for å lage et album med et røffere uttrykk og mye energi, har musikken en tendens til å bli for kjedelig og uoriginal. Og det at de har tatt halve repertoaret fra gamle helter virker mer som en idétørke enn noe annet. Men gutta kommer nok fortsatt til å være blant yndlingene til unge jenter fremover med sine ballader og partymusikk.