KRISTIANSAND: Det er de berømte hjerteslagene fra Pink Floyds mest kjente album, "Dark Side of the Moon" fra 1973, som åpner Puls-konserten i Kilden. "Dark Side" knuste salgsrekorder da den kom, og har i dag solgt rundt 50 millioner eksemplarer.
I Kilden fremføres riktignok britenes mest kjente låter av et knippe amatører fra Vennesla, men sjelden kommer det nye konserthuset til å romme så mange klassikere på én kveld, som når Puls står på scenen. "Time", "Money", "Another Brick in the Wall", "Hey You", "Shine On You Crazy Diaomond", "Wish You Were Here" og "Comfortably Numb". For å nevne noen.
Tidenes tribute til Pink Floyd
Tar farvel
Alle som var til stede på en Pink Floyd-konsert før de engelske gigantene la inn årene, fikk oppleve noe helt ekstraordinært.
Med en katalog full av godlåter og et verdensberømt lysshow, kunne de fange publikum på en helt unik måte. Vennesla-bandet Puls har gjort det til sin spesialitet å gjenskape Floyds musikk, og ikke minst gi publikum en smakebit på de visuelle effektene bandet brukte i sine glansdager.
Denne helga tar de imidlertid farvel med coverprosjektet, og gjør de sine fire aller siste opptredener. Og det i selveste Kilden. Og for å avslutte med et smell, blir det punget ut en million kroner for å gjøre Kilden-konsertene til bandets aller beste.
Noe nytt, mest gammelt
Pink Floyds historie består røft regnet av tre epoker. Det er naturlig nok den midterste epoken, fra 1968 til 1983, Puls har hentet de fleste låtene fra. Det dukker imidlertid også opp flere låter fra bandets to siste album, da David Gilmour var den musikalske generalen.
Keyboardist Rick Wright dro inn elementer av klassisk musikk og jazz i Pink Floyds, og satt dermed sitt preg på bandet i gullalderen midt på 70-tallet. Men det var kombinasjonen Roger Waters og David Gilmour som sto for de fleste av høydepunktene i bandet.
I Puls er det Geir Sandaker som står for Gilmours klassiske gitarsoloer, mens Per Ove Åteigen synger både Waters' og Gilmours' vokalpartier. I tillegg består Puls av ytterligere ti bandmedlemmer, som fyller opp bandets kraftige lydbilde.
— Det holder nå
Tjue minutter før Pink Floyd–pulsen slapp inn i Kilden fredag kveld, møtte Fædrelandsvennen bandet backstage. Da kom de rett fra lydsjekk, og kunne bekrefte det de hadde trodd og håpet på. At lyden i Kilden skulle yte Pink Floyd rettferdighet.
— Det var kanonlyd, og det hører man på scenen også. Rommet reflekterer på en hel spesiell måte, kunne en oppglødd Geir Sandaker konstatere. Og han erkjente at han har blandede følelser før avskjedskonsertene.
— Det er vemodig, men vi har gjort dette en god stund, og det holder nå. Jeg tviler på at vi hadde trukket 4000 mennesker hit hvis hadde gjort dette på nytt til høsten.
- Så hvem skal gi sørlendinger Pink Floyd-dosen deres nå?
— Nei, jeg vet ikke. Da må folk hype oss opp, og invitere oss tilbake. Nei, nei, altså, det sitter langt inne. Det er nok slutt nå.
Men først: ytterligere tre konserter i Kilden.