– Foreldre har en forestilling om at man får større valgfrihet etter videregående skole ved å velge studiespesialiserende retning på videregående skole, men sannheten er svært ofte det motsatte, mener Simonsen. – Foreldre har en forestilling om at man får større valgfrihet etter videregående skole ved å velge studiespesialiserende retning på videregående skole, men sannheten er svært ofte det motsatte, mener Simonsen. Foto: Kjartan Bjelland

– Ikke hør på foreldrene dine

– Vår påstand er at foreldre altfor ofte ikke vet barnas beste, sier lederne for Yrkesopplæringsnemnda i Agder.

AGDER: 1. mars velger 15-åringene i fylket videregående skole.

Altfor ofte får ungdommene dårlige råd av foreldrene når de skal velge videregående utdanning. Det mener Dagfinn Svanøe (LO) og Anne Klepsland Simonsen (NHO).

De mener at foreldre altfor ofte ikke vet barnas beste, og er bekymret for at de anbefaler studiespesialisering fordi det har «høyere status».

Våre eksperter har svart på 165 spørsmål fra unge. Se svarene her.

Bygg og anlegg, byggteknikk og påbygg

Sondre Svinstad (19) fra Mandal tok et annerledes valg. Mens han gikk på bygg- og anlegg ble han oppfordret av læreren sin til å ta påbygg samtidig. Nå har han et halvt år igjen som lærling i betongfaget.

– Jeg hadde gode karakterer fra ungdomsskolen og jeg hadde en lærer som fanga dette opp. Han sa at jeg kunne ta t-matte og naturfag samtidig, som bygg- og anleggsfagene. Det måtte bare godkjennes av rektor og mattelæreren, og det gikk faktisk opp sånn at jeg kunne ha en normal skoletid også.

– Hvorfor tror du ikke flere velger å gjøre det som du har gjort?

– Jeg tror ikke det er så mange som vet at det er mulig. Jeg hadde ikke hørt om det før læreren min fortalte meg om det, og jeg tror det er veldig avhengig av hvilken lærer man har også.

– Det å ha gode karakterer fra ungdomsskolen burde ikke være et hinder for å velge byggfag, sånn som mange rådgivere på ungdomsskoler skal få det til å virke som, mener Sondre Svinstad. Foto: Privat

For dårlig veiledning

I en undersøkelse utført på oppdrag fra NHO sier ni av ti at de vil gi råd til barnet sitt i en studie- eller karriereplan. Samtidig svarer seks av ti foreldre at de ikke er klar over at det finnes over 150 yrker å velge mellom ved å ta yrkesfag.

Dagfinn Svanøe og Anne Klepsland Simonsen er samstemte i at yrkesfag i svært mange tilfeller åpner flere dører både arbeidslivet og senere utdanningsløp.

Han trekker frem det han likte best fra tiden på bygg og anlegg, og byggteknikk.

– Jeg synes det gøyeste var de praktiske fagene, der vi fikk prøve litt forskjellige håndverk. Jeg liker å jobbe med hendene, forteller han.

– Jeg vil anbefale betongfaget til alle som vil, men en bør like en fysisk jobb, fordi dette er er ikke en kontorjobb akkurat, sier Svinstad.

Vis fakta ↓
Alternative veier til fag- og svennebrev

Fagbrev er ettertraktet

– For mange unge er læretida det første møtet med arbeidslivet. Og ungdom med fagbrev har kortere vei inn i arbeidslivet enn ungdom med studiespesialisering, forteller Svanøe.

– Fortsatt er det slik at studiespesialisering har høyere status i mange foreldres øyne. Det bidrar til at ungdom velger feil, samtidig som arbeidslivet mister verdifull kompetanse, mener Dagfinn Svanøe i LO. Foto: Privat

– Norske fagarbeidere er kjent for å være flinke til å ta ansvar og jobbe selvstendig. Gjennom å velge yrkesfag vil oppgavene ungdom løser være en del av noe større. Du kan skape trygghet som har en verdi for andre. Du kan for eksempel bidra til å skaffe folk strøm, tak over hodet, mat og trygge veier. På en byggeplass kan du utføre enkeltoppgaver som tilslutt blir et bygg som blir arbeidsplass for mange mennesker, sier Simonsen.

Hun legger ikke skjul på at hun ser en trend i deres bedrifter om ønsket om flere med yrkesfaglig bakgrunn.

– Vi ser for eksempel at mange av våre bedrifter foretrekker ingeniører med fagbrev i bunn, avslutter Simonsen.

Sofie Vabo (19) er lærling i elektrikerfaget. Her på jobb i Søgne. Foto: Kristin Ellefsen

Verdifull kompetanse

– Vi er en bedrift som er helt avhengige av personer med yrkesfaglig kompetanse, forteller Jan-Erik Narvesen, HR direktør i Hennig-Olsen Is.

Han forteller at de er spesielt avhengige av folk med bakgrunn fra næringsmiddelproduksjon, produksjonsteknikk, elektro, automasjon og industrimekanikere, da mer og mer av arbeidsoppgavene i bedriften blir automatiserte. Han forteller også at de er opptatte av utvikle de ansattes fagkompetanse og bruke mye ressurser på opplæring.

Jan-Erik Narvesen, HR direktør i Hennig-Olsen Is. Foto: Jacob J. Buchard