For gamere og spillinteresserte verden over er vel denne filmpremieren som en våt drøm, men for oss uinnvidde er det kanskje ikke like stas. Filmen baserer seg på det første spillet i Blizzard Entertainments populære spillserie, og måten filmen sluttet på ga klare indikasjoner på at flere filmer er i vente.
Orkene har ødelagt sin egen verden ved å bruke ond magi. Magien korrumperer og ødelegger alt den er i kontakt med, som deres leder Gul’dan. Det er han som leder dem gjennom en magisk port til menneskenes verden, og fanger menneskene for å suge ut livskraften av dem. Det er imidlertid ikke alle orkene som ønsker å følge den onde og maktsyke lederen, men ønsker i stedet å leve i harmoni med menneskene. Krig er likevel uunngåelig, og skjebnen til begge parter uviss.
Filmskaperne har forsøkt å krydre historien med litt kjærlighet, og andre mellommenneskelige og mellomorkelige relasjoner, men de klarer ikke helt å engasjere. Visuelt er det tøft laget, med imponerende spesialeffekter og fengslende musikk av Ramin Djawadi. Skuespillerne gjør en brukbar jobb, og det er imponerende å levere replikker uten å lespe for mye med støttenner i underkjeven. Det største lyspunktet er Travis Fimmel («Vikings»), som redder flere scener og gjør filmen en smule interessant.
Terningkast: 3 Anmeldt av: Cathrine Sordal
Fargerikt, men uten innhold
**«Alice Through the Looking Glass»
USA 2016
Eventyr/fantasy
Regi: James Bobin
Manus: Linda Woolverton
Skuespillere: Anne Hathaway, Johnny Depp, Helena Bonham Carter, Mia Wasikowska, Sacha Baron Cohen, Rhys Ifans
Aldersgrense: 9 år**
Disney er tilbake med oppfølgeren til Tim Burtons «Alice in Wonderland», som er basert på karakterene i Lewis Carrolls bøker med samme navn. I har Burton overlatt regien til James Bobin («Muppets»-filmene og «Ali G, Aii»), og har i stedet inntatt produsentrollen. Ikke noe suksessoppskrift.
Alice (Mia Wasikowska) følger i sin fars fotspor og arbeider som sjøkaptein, men etter tre år på sjøen kommer hun hjem til et dilemma. Enten må hun gi opp farens skip og aldri mer få seile på nye eventyr, eller så mister moren huset. Mens hun fortviler over situasjonen kommer Blue Caterpillar (Alan Rickman), og sier hun må gå gjennom speilet til Eventyrland for å redde Mad Hatter. For å klare dette må Alice avlegge Time (Sacha Baron Cohen, «Borat») et besøk, og «låne» hans tidsreiseduppedings.
Manuset, skrevet av Linda Woolverton, som også skrev manuset til den første filmen, er rett og slett i det tynneste laget hvis en da ikke lar seg blende av alle fargene og effektene. Det foregår også litt for mange plott på en gang, og resultatet blir rotete. Helena Bonham Carter leverer som vanlig i rollen som The Red Queen, mens Johnny Depps karakter, Mad Hatter, ikke sprudler like mye som i forrige film. Baron Cohen burde ikke ha vært castet i det hele tatt.
Terningkast: 3 Anmeldt av: Cathrine Sordal
Prins snill
**«Den lille prinsen»
ANIMASJON/FAMILIEFILM
Frankrike/Canada 2015
Originaltittel: The Little Prince
Regi: Mark Osborne
Manus: Irena Brignull, Bob Persichetti
Skuespillere: Jeff Bridges, James Franco, Rachel McAdams, Paul Rudd, Benicio Del Toro, Ricky Gervais, Marion Cotillard
Musikk: Hans Zimmer
Aldersgrense: 6 år**
Denne fransk-kanadiske animasjonsfilmen er både en gjenfortelling av og en hyllest til Antoine de Saint-Exupérys klassiske barnebok. Hovedpersonen er her en liten pike som gjennom sin eldre nabo – en Doktor Proktor-aktig fritenker i et ellers gjennomkonformt samfunn – blir introdusert for fabelen om Den lille prinsen. Med den vil han lære henne å være tro mot seg selv og aldri glemme hvordan det er å være barn.
Rammefortellingen ser ut som noe dataanimatørene til Pixar kunne ha laget. Sekvensene fra boken kommer til liv med gammeldags stop motion-teknologi. Kontrasten mellom de to uttrykkene – det klinisk perfekte mot det skjøre håndlagede – illustrerer på en fin måte hva vår heltinne flykter fra og hva hun finner i stedet.
Uten lyter er filmen ikke. Den navnløse piken er en merkelig pregløs figur og moren hennes endrer personlighet uten at vi blir forklart hvorfor. Mot slutten tipper dessuten den inntil da så ettertenksomme historien over i det tidstypisk kjasete. "Den lille prinsen" er verdt en anbefaling allikevel. Ikke bare er dette en animasjonsfilm som klarer å berøre gjennom varme, klokskap og poesi, men vi slipper også de etter hvert obligatoriske popkulturelle referansene.
Terningkast: 4
Anmeldt av: Roy Søbstad