Donna Diesel skal stoppe østeuropere på sommerdekk

BERGEN: I dag la Vegdirektoratet ut informasjonsmateriell til utenlandske vogntogsjåfører som skal prøve seg på norske vinterveier. I de nye brosjyrene lærer den kvinnelige tegneseriefiguren Donna Diesel fra seg en rekke tips om kjettinger, snøvær, promillegrense og norske bøtesatser, skriver bt.no.

— Vi har holdt på med Donna Diesel-kampanjen i flere år, men i dag legges informasjonen ut på nettet for første gang. Det gjør det lettere både for oss som kontrollerer og for sjåførene som kan laste ned innholdet i hjemlandet eller i bilen, sier seksjonsleder Sigfred Sivertsen i Statens vegvesen.

Her kan du lesebrosjyren på norsk |og polsk

- Sløve sjåfører

Han har ansvar for kontroll av kjøretøyer i indre Hordaland, og støter ofte på utenlandske sjåfører som kan minne om en disneyklassiker med et rådyr på vinterføre.

— Vi prøver å ha daglige kontroller av tungtrafikk for stoppe dem som mangler kjettinger, eller har for slitte dekk. Mange sjåfører er også alt for sløve med bruk av kjettingene. Selv om de har utstyret i orden venter de med å bruke dem til det er for sent, sier Sivertsen.

Kontrollørene deler også ut Donna Diesel-brosjyrer på polsk, russisk, finsk, tysk, spansk, fransk, svensk, dansk, engelsk og norsk.

- Frustrerende regler

Sjåførene blir oppfordret til å kjøre på gode vinterdekk, og kan i praksis kjøre på sommerdekk med 3 mm mønsterdybde med loven på sin side.

— Det er ikke noe krav til merking av dekk på tunge kjøretøyer i Norge. Derfor kjører flere vogntog rundt med dekk som er helt uten tverrgående mønster. Dekkene er tilpasset helt andre kjøreforhold, og det er frustrerende for oss at regelverket ikke stiller strengere krav, sier seksjonslederen.

Når et vogntog kjører seg fast fører det gjerne til at mange andre tunge kjøretøyer også blir stående.

— Når trafikken stopper opp midt i en bakke får vogntogene problemer selv om de er godt skodd, og normalt ville kommet seg opp uten problemer. Ideelt sett hadde vi hatt kontinuerlige kontroller hver gang det var dårlige kjøreforhold, men mannskapene våre må også ha hviletid mellom øktene, og en viss forutsigbarhet i arbeidstiden. Så langt det er mulig omdisponerer vi kontrollører inn til problemområdene, og har folk på jobb hele døgnet.

Betalingsproblemer

En av dem som får merke det når vogntogene mangler kjettinger er daglig leder i Falck i Bergen, Espen Solberg.

Kanskje ikke så rart på slike dekk?- Selv om bilene har riktig antall kjettinger kan de være dårlige, ødelagte eller feil størrelse. Et annet problem vi kan komme opp i med utenlandske sjåfører er at de ikke har forsikring eller penger til å betale for bergingen. Noen ganger må kunden som har bestilt lasten ta regningen for å den frem i tide. Vi begynner ikke bergingen før betalingen er sikret, for når bilen først er ute av grøften får vi garantert ikke penger.

Solberg mener vogntog ikke burde slippes inn i landet uten forsikring som dekker veihjelp. Han sier vi akkurat nå er inne i en veldig utsatt periodene.

— De siste to ukene før jul er det veldig travelt for oss. Folk er ekstra stresset og da går det galt både for personbiler og tyngre kjøretøyer.

Tar lang tid

I vintersesongen får veitrafikksentralen i Hordaland daglig henvendelser om vogntog som sitter fast i.

— Dette er et stort problem, siden de ofte sperrer veien for annen trafikk. Enkelte sjåfører håper på det beste når de kjører på norske vinterveier, og ender gjerne opp med at kjøretøyet og hengeren går hver sin vei. Dette kan ta lang tid å fikse opp i, sier vaktoperatør Eli Solberg i Veitrafikksentralen.

Før bilen kan flyttes må kanskje 50 tonn med last flyttes. Når uhellet skjer et stykke ute på landeveien har en kanskje ikke en truck for hånden og omlastingen må da skje for hånd.

- Må stoppes

— Vogntogene er så lange at de fort kan sperre begge kjørefelt. Da kommer heller ikke brøytebilen seg forbi, og kjøreforholdene blir enda verre.

Vaktoperatøren ønsker seg hyppigere kontroller av vogntog på vinterføre.

— De burde stoppes og kontrolleres før de kjørte over fjellet. Spesielt på slutten av vintersesongen er det et problem at mange kjører på slitte dekk. De vil ikke bytte før neste vinter.

- For forsiktige

Ole Morten Bakketun i Viking redningstjeneste på Voss har lang erfaring med å hjelpe vogntog som har havnet utfor veien på vinterføre. Han mener politiet og veimyndighetene har en overdrevet tro på at kjettinger løser alle problemer på glatten.

— Mange polske sjåfører får streng beskjed i hjemlandet om at de må kjøre forsiktig når de kommer til Norge. Når de kommer til en bratt snødekket bakke lurer de på hvorfor norske sjåfører suser opp på vinterdekk, mens de selv blir stående og spinne med kjettinger midt i bakken.

Sjåfører som er kjent i området holder gjerne 80 km/t for å være sikre på å komme seg opp. Bakketun har rådet mange utenlandske førere til å gi mer gass for ta seg frem.

— Med liten fart og kjettinger graver vogntogene bort snøen under ytterhjulene. Da blir de stående og spinne snøen til is med innerhjulene som har sommerdekk, mens kjettingene går rundt i løse luften. Uten fart kommer de ingen vei, men det er ikke så mange som tenker på dette.

- For behagelig

Daglig leder av Røldal bilberging, Ove Turtveit, deler ikke sin kollegas syn på forsiktige sjåfører.

— Det er en god ting at de avpasser farten, og det er ytterst få tilfeller hvor kjettinger kan forverre situasjonen, mener han.

Turtveit mener derimot at nye kjøretøyer med god komfort kan ha forverret situasjonen.

— Med luftdemping og gode seter kan sjåførene føle at kjøretøyet går bedre enn det faktisk gjør, og ta sjanser de ikke gjorde tidligere. Vi rykker ofte ut for å hjelpe sjåfører som har lite erfaring på vinterveier.

Han viser også til at flere utenlandske kjøretøyer ikke er bygget for norske forhold.

— I bratte bakker er en avhengig av mye vekt på drivhjulene. Norske transportører bruker som regel biler som kan heve en aksling for å få mer vekt på drivakslingen, men dette er ikke en selvfølge andre steder i Europa.