Mange foreldre vil nok, med god grunn, være nervøse for å la barnet sitt være alene hjemme for første gang. Men så lenge man forbereder seg godt og ser an barnet, trenger det ikke å være så ubehagelig.

Naturligvis er det andre ting enn barnets alder som bestemmer om det er klar for å tilbringe en ettermiddag alene hjemme, men psykologspesialist Belinda Ekornås mener at barneskolealderen er en egnet tid for å begynne å øve.

— Det passer bra med barns utviklingsoppgaver i seks til tolvårsalderen, som handler mye om læring og problemløsning, i tillegg til vennskap, sier hun.

Alle barn vil utvikle seg forskjellig, og i hvert sitt tempo. Derfor råder Ekornås å se på hvor selvstendig barnet er.

— Hvordan håndterer det ulike situasjoner uten støtte fra voksne? Se også på hvor trygt og impulsivt barnet er når det er alene, og om det klarer å huske og følge regler for hva det skal gjøre i ulike situasjoner.

Allergier, overfølsomhet, religion og urokråker:

Ikke begynn for tidlig

Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges helse ved Norges arktiske universitet, mener også at man kan begynne å øve på å være alene hjemme når barnet har begynt på skolen.

— Man bør ikke begynne å trene for tidlig. Barn i førskolealder har ikke de nødvendige forutsetningene for å være alene, sier han og legger til:

- Det er barnets sikkerhet og trygghet som må være prioritert når barnet er alene. Ikke foreldrenes behov for å gjøre noe annet.

FORELDRE ER ANSVARLIGE: Det er foreldrene som har omsorgsansvar for barn, og skal sikre at det har det trygt og får det stellet det har behov for, understreker Willy-Tore Mørch. Gjør man ikke det, så er det omsorgssvikt. Foto: Paal Audestad

Noe av det viktigste, ifølge Mørch, er at barnet forstår at foreldrene vil komme tilbake, når de kommer tilbake og hva det skal gjøre dersom det må ha kontakt med foreldrene.— I tillegg må det være så selvstendig at det mestrer alle funksjoner i hjemmet - som for eksempel dører, trapper og telefonen - og vet hva som kan være farlig, som varmtvann, kokeplater og stikkontakter, sier Mørch.

— Dette betyr at et normalt utviklet barn ikke kan være alene hjemme før det er i skolealder, og da bare i korte perioder. Barnet må vise og forklare at det føler seg trygt når foreldrene er borte ifor eksempel 15 minutter.

Blir fort konkurranse:

Gå sakte frem

Hvis man ser at barnet er klar til å være alene, så kan man begynne å trene. Da gjelder det å gå sakte frem.

— Begynn med å la barnet være alene når dere løper små ærend, som å gå tur med hunden eller å dra i butikken, sier Ekornås.

FORKLAR: Belinda Ekornås, psykologspesialist og spesialrådgiver ved RVTS Øst, mener det er bedre å forklare barnet hva det skal gjøre, enn å bare si hva som er forbudt. Foto: Petter Askø Næss/Cynergi

Hun foreslår også å øve sammen med barnet på å ringe til foreldre eller besteforeldre.— Lag noen klare og enkle regler for hva barnet skal gjøre i ulike situasjoner, for eksempel hvis noen ringer på døren eller om barnet har glemt nøkkelen til huset, sier Ekornås og legger til:

- Foreldre forteller ofte barn alt de ikke bør gjøre, men det barnet først og fremst trenger å vite er hva det faktisk skal gjøre i ulike situasjoner.

Mørch påpeker også at selv om foreldrene bare skal bort en liten tur, så er det spesielt viktig at barnet har noe konkret å gjøre de par første gangene.

— Det aller viktigste er uansett at barnet ikke får panikk eller utsettes for uhell. Hvis et kort fravær er vellykket, og barnet har følt seg trygt, kan man gjenta det etter en stund og langsomt øke fraværstiden.

Bare 12 av 40 fikk smilefjes:

Huskeliste med syv punkter

Her er det Ekornås og Mørch mener må være på plass før man, med god samvittighet, kan la barnet være alene hjemme.

  • Trygg og komfortabel: Først og fremst må barnet vise og fortelle deg at det føler seg trygt og komfortabelt med å være alene hjemme.

  • Noe å holde på med: Spesielt i de første gangene barnet er alene hjemme bør det ha noe konkret å holde på med, også om du bare skal være borte i kortere perioder.

  • Avtal med andre voksne: Man bør avtale med noen andre voksne som kan komme bort dersom noe skjer eller om barnet blir redd. Det kan være besteforeldre eller en nabofamilie man stoler på.

  • Telefonnummer: Barnet må kunnebruke en telefonfor å kontakte foreldre eller noen andre voksne dere stoler på.

  • Farlige ting i hjemmet: Sørg for at barnet er klar over hva som er farlig og ikke bør brukes, som kokeplater, stekeovn, kniver eller andre ting.

  • Rutiner og regler: Vær sikker på at barnet er klar over hva det skal gjøre dersom ulike situasjoner oppstår. Det kan være for eksempel hvis telefonen ringer, dersom en fremmed kommer på døren, eller hvis det oppstår en nødssituasjon.

  • Avtal å ringe: Skal dere være borte en lengre stund, bør du avtale at barnet må svare på telefonen dersom dere ringer og lurer på hvordan det går.

MÅ FØLE SEG TRYGT: Begge ekspertene mener det er svært viktig at barnet føler seg trygt når det er alene hjemme. Gode forberedelser og rutiner bidrar til det. Foto: NTB Scanpix

Eldre søsken og lengre perioderDet å være alene hjemme i kortere perioder, som for eksempel mellom skoleslutt og til foreldre kommer hjem fra jobb, er én ting.

Dersom det er snakk om en helg, er det noe helt annet.

— Å være alene over lengre perioder, som for eksempel en overnatting, forutsetter at barnet er helt selvstendig og trygt, sier Mørch.

— I realiteten innebærer dette at barnet er i ungdomsalderen.

Selv om du har en tenåring, som har god erfaring med å ha huset for seg selv, betyr ikke det nødvendigvis at de er klare for å passe på yngre søsken.

— Mange tenåringer kan være modne og ansvarsbevisste for eget liv og egne oppgaver, men likevel ha vansker med å forstå hvilke konsekvenser det kan få om de ikke følger yngre barn tett opp, sier Ekornås.

Ekornås vil uansett ikke råde foreldre til å la små barn være alene hjemme med eldre søsken over lengre tid, som for eksempel en helg.

— De fleste yngre barn trenger støtte fra foreldrene.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Følg Familie og oppvekst på Facebook eller Twitter!