ULLEVAAL: Per-Mathias Høgmo fikk 1145 dager som landslagssjef for Norge. Ett år før fireårskontrakten gikk ut tok 56-åringen initiativ til å avslutte kontrakten med Norges Fotballforbund.

Etter et svakt 2016 trer Høgmo til side – etter eget ønske.

– Jeg har fortsatt stor tro på laget og de spillerne som er der. Etter siste kamp tenkte jeg at det var viktig å ta ut avstand for å tenke gjennom ting. Jeg kom etter hvert dit at trykket rundt spillergruppen og laget er blitt så stort at det kjennes riktig å tre tilbake, sa Per-Mathias Høgmo på pressekonferansen samme sted han ble presentert i september for tre år siden.

Norges 2-1-tap for Tsjekkia i Praha ble Høgmos siste som landslagssjef for Norge. Foto: NTB Scanpix

Høgmo har en såkalt uoppsigelig kontrakt. Det betyr at han lønnes ut sin kontraktsperiode, selv om han nå er løst fra oppgavene som landslagssjef.

11.000 om dagen

Med en årslønn på rundt fire millioner kroner vil Høgmos fiaskosesong med Norge i 2016 koste NFF over åtte millioner kroner. I 2017 vil han da innkassere 11.000 kroner dagen – uten å jobbe.

– Jeg kan bekrefte at 4,2 millioner kroner ikke er helt på jordet, men jeg ønsker ikke å gå inn i detaljene. Lønnen er blitt justert flere ganger, sa konstituert generalsekretær i NFF, Kai-Erik Arstad, til TV 2 på Ullevaal tirsdag.

Arstad opplyser til Aftenposten at sluttavtalen med Høgmo utgiftføres i 2016, i henhold til regnskapsloven.

– Høgmo fritas i praksis for arbeidsplikten, og da er det sånn at vi må kostnadsføre denne avtalen i 2016. Det betyr at det i 2016 vil bli en veldig høy kostnad på posten som landslagssjef for herrelandslaget, sier han.

Kan kjøpe «rettighetene»

Daglig leder i trenerforeningen, Teddy Moen, sier til Aftenposten at kontraktsforhold og utbetaling av lønn i forbindelse med opphør av arbeidsforhold er komplisert.

— Er det sånn at NFF forplikter seg til å betale Høgmo lønn ut kontraktsperioden selv om han sier opp selv?

– Både ja og nei, sier Moen, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

– Man kan si ja, om det er det man har skrevet under på i kontrakten. Er det sånn at arbeidsgiver tar initiativ til å avslutte arbeidsforholdet, uten grunn som er god nok i henhold til loven, så forplikter de seg til det. Det er ett utgangspunkt. Men: Det er helt naturlig at man i en situasjon som vi ser nå blir forhandlinger. Det kan være flere ting man forhandler om. Alt trenger ikke å handle om penger. Det kan handle om hvordan man ønsker at prosessen i etterkant skal være, forholdet mellom partene, hva de enkelte skal gjøre etterpå og hvordan det skal komme ut og presenteres på en pressekonferanse, sier Moen.

Sjekk hvem Lars Tjærnås vil ha som ny sjef - og hvem som er andrevalget:

I praksis betyr det siste tilfellet at en trener kan frasi seg noe av pengesummen, mot at vedkommende «eier» måten avslutningen av arbeidsforholdet presenteres og omtales på av partene.

Generalsekretæren i NFF vil ikke kommentere om dette var tilfellet med Høgmo.

Tar Høgmo seg en jobb innen idretten, som trener i Norge eller utlandet, eller i et forbund, så stopper pengene fra NFF. Den klausulen ble lagt inn i kontrakten da Høgmo ble ansatt.

Redd for konsekvensene

Mens Høgmo i utgangspunktet kan nyte godt av rundt 11.000 kroner dagen som arbeidsledig fotballtrener, må grasrotklubber landet rundt steke vafler, selge lodd og jobbe dugnad for å få klubbhjulene til å gå rundt.

Nestleder i Norsk Breddefotballforening, Sten Stolpe, fra Eidskog IL, reagerer sterkt på Høgmos avtale.

– Det er en skremmende avtale. Det er vel en avtale som er inngått med det gamle forbundet. Han har stått på sine krav og rettigheter.

– Hva er skremmende?

– Når du går av sånn så er det mye penger i en frivillig organisasjon. Jeg skjønner at man må ha etterlønn, men jeg skjønner ikke størrelsen på den. For en som legger ned masse tid for at ungene skal sparke fotball, synes jeg det er mye penger. Om du gjør en dårlig jobb og må slutte, skal du fortsatt få mye penger.

– Vi burde hatt et bonussystem der du får betalt for hva du får til og skaper. Et landslag med suksess hadde hatt mulighet til å få inn mer penger.

– Det må jo gå på bekostning av noe. De kan ikke ha penger liggende i en pott som de betaler ut fra. Et eller annet sted må de spare inn for at de skal betale ut. Hvor de henter dem fra er vanskelig å svare på. De kan ikke ha så mye penger at det ikke går utover noe. Da vet de ikke hva de skal bruke pengene til, sier Stolpe.

Har penger stående

Fotballpresident Terje Svendsen svarer slik på Aftenpostens spørsmål om Høgmos sluttavtale.

– Hva som er normalt kan man sikkert diskutere, men det er ikke unormalt at man har både oppsigelsestid og andre forpliktelser regulert i en kontrakt. Her har vi en tidsbegrenset arbeidskontrakt hvor han er engasjert ut neste år. Der er forbundet rettslig forpliktet til å oppfylle kontrakten.

– Hvor tar dere pengene til Høgmo fra?

– Det tar vi fra våre budsjetter og vår stilling.

– Men det må jo hentes fra et sted i budsjettet?

– Det henter vi fra våre bankkontoer. Det går ikke ut over noe. Jeg skjønner ikke spørsmålet.

– Har dere fire millioner dere bare kan bruke på dette?

– Det er klart at vi må jo finne inndekning for de fire millionene uten at det skal gå på bekostning av øvrig aktivitet.

– Og da er spørsmålet: Hvor skal de pengene hentes fra?

– Det skal vi klare. Det har jeg ikke tenkt på hvor vi skal ta fra.

Drøftet med Semb og Graff

Etter det Aftenposten erfarer, stemmer versjonen som NFF fortalte på pressekonferansen onsdag om at det var Høgmo selv som skal ha tatt initiativ til å tre til side.

Slik Aftenposten forstår det skal han ha rådført seg med toppfotballsjef Nils Johan Semb og landslagets mediesjef, Svein Graff, som jobber tett med Høgmo, om hvordan de vurderte situasjonen. Etter så å ha snakket med sine nærmeste, kom Høgmo selv til konklusjonen om at det beste var å kaste kortene.

Etter tre seirer på ti landskamper i 2016, hvorav den ene var VM-kvalikkampen hjemme mot San Marino, var presset på Høgmo stort. Det presset tok han med seg etter at EM i sommer glapp da det ble tap for Ungarn i EM-playoff for et år siden.

Nå er Norges sjanser til å komme til VM i Russland i 2018 minimale etter den svake starten på kvaliken.

Hør siste Aftenpodden Sport. Høgmos avgang, cupfinalen, Carlsens VM-kamp og langrennsåpningen blir diskutert :