NANNESTAD : En fersk undersøkelse viser at flere familier enn tidligere lar være å introdusere barna for idrett.

Krav om flere par ski i langrenn eller annet utstyr som koster mye, er en viktig del av begrunnelsen. Over halvparten av de spurte mener det er et generelt utstyrspress i norsk idrett.

Én av tre som har barn under 18 år som er med i organisert idrett, sier de har valgt ikke å introdusere barna sine for visse idretter fordi det er for dyrt. Det er ikke spurt om hvilke idretter dette gjelder.

Idrettslag melder også om at flere familier sliter. De har ikke penger til treningsavgift, og heller ikke til å sende ungene på turneringer i fotball og håndball.

Skiene står i kjelleren

Samtidig som utstyrspresset øker, står det ubrukt skiutstyr for 300 millioner kroner i norske hjem.

I undersøkelsen som er gjort av Respons Analyse på vegne av Sparebank 1, kommer det frem at blant familier som tjener under 400.000 kroner, svarer hele 78 prosent at de har valgt ikke å introdusere barna sine for en idrett. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelser fra tidligere år, øker andelen av barn som ikke får delta i organisert aktivitet.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1. Foto: SPAREBANK 1

— Vi bruker store summer på nytt sportsutstyr i Norge. Men undersøkelsen viser også at halvparten av oss sitter på utstyr vi kunne solgt videre. Likevel oppgir kun 14 prosent av de spurte at de har solgt brukt utstyr det siste året. Det betyr at vi sitter på enorme verdier som kunne vært satt i omløp igjen. Det gagner hverken klubbene, familieøkonomien eller alle de barna som ikke får delta på grunn av at det for dyrt å drive med idrett, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1. ## Ikke flaut å bytte ski

I langrennsgruppen i Åsen idrettslag på Nannestad var det byttehelg av skiutstyr i helgen som var. Kommende helg vil mange klubber over hele landet gjøre det samme.

— Det er utstyrspress i langrenn, og Norges Skiforbund ønsker å dempe dette presset. I klubben vår har vi prøvd å ha et nøkternt forhold til hvordan vi kommuniserer dette til barn og foreldre. Vi følger den planen NSF har om hvor mange skipar man bør ha på ulike alderstrinn, sier Espen Tollefsen, leder av klubbens langrennsgruppe.

Espen Tollefsen i Åsen idrettslag synes det er fint at utstyrsjaget holdes nede, og at ski, skavler, støvler og skøyter som står i kjellere og garasjer kan finne nye eiere på byttedager i klubbene. Foto: STIG B. HANSEN

Han var i full aktivitet på byttedagen, ivrig med å fortelle at ett par kan være nok, men at skiene må behandles pent og at ungene gjerne kan ha ansvar for eget utstyr.

— Det er ikke noe galt i å bytte og arve, men man må passe på at det er riktig spenn og at skiene passer til vekt og høyde, sier 42-åringen.

Tøft å falle utenfor

Familien Hokstad dro innom klubbhuset og fant noe å kjøpe.

— De to eldste er veldig glad i å gå på ski, og den idretten er veldig populær i bygda vår, sier pappa Are Hokstad.

Pappa Are (42) og Sigurd (9) Hokstad er på byttedag i Åsen idrettslag i Nannestad. Det kan de spare mye penger på. Foto: STIG B. HANSEN

Han mener at nordmenn generelt har godt med midler, men at ikke alle kan ta del i skisatsing på grunn av dårlig råd.

— Jeg tror at for de familiene som faller utenfor, som ikke har råd til utstyr, har det tøft. Det er heldigvis flere muligheter for å få tak i billige ski, som å kjøpe det naboens barn har vokst fra, bytte i en klubb, eller finne noe på finn.no. Noen klubber låner også ut utstyr, slik at ungene kan være med. Åsen gjør det når det gjelder rulleski, sier han, og legger til:

— Utfordringen kan være at det koster å være med på skisamlinger og konkurranser.

Flere barn må få oppleve skigleden

I Nannestad er det flere toppløpere, med Ragnhild Haga i spissen. Åsen IL ønsker å være både en elite- og breddeklubb.

— Jeg skjønner godt at det kan bli dyrt med ski for mange familier. Hos oss var vi fire søsken, og der ble skiene arvet. Jeg har til og med gått konkurranse på skiene til moren min, sier Ragnhild Haga, som er på landslaget.

Hun støtter sterkt opp om byttedager i idrettslag, der ski som en utøver har vokst fra, kan benyttes av et yngre barn.

— Jeg er veldig for å bruke brukt utstyr.

- Nå har klasseforskjellene økt

— Idretten har tidligere rekruttert bredt og har ikke hatt veldig klassepreg, sier Åse Strandbu ved Norges idrettshøgskole

Hun mener at det er tendenser til at man ser større klasseforskjeller i dag enn fra undersøkelser på 1980- og 90-tallet.

— Det er i så fall uheldig, sier seksjonslederen for kultur og samfunn ved NIH.

Hun tror årsaken er at både at forskjellene i samfunnet er blitt større, og at idretten har utviklet seg i feil retning.

— Det idretten kan gjøre noe med, er kostnadsnivået. Det er tendenser til at man ønsker profesjonalisering tidligere, betalte trenere og høyere kvalitet og kostnadsdrivende. I tillegg ønsker man gjerne å dra på turneringer og treningsleirer i utlandet, da blir det fort unødvendig dyrt, legger hun til.

- Tar idretten det på alvor?

— Det er en begynnende interesse for det, men det må tas på alvor på alle nivåer. For eksempel kan det tenkes at man fra sentralt hold setter et tak på hvor store treningsavgiftene kan være.

Strandbu sier undersøkelser viser at foreldre strekker seg veldig langt for å unngå at dårlig økonomi skal gå utover barnas fritidsaktiviteter.

Reiser blir for dyrt

Jorid Hovden, professor i idrettssosiologi ved NTNU, har sammen med Inger Marie Bakke og Liv Johanne Solheim ved Høgskolen i Lillehammer, undersøkt forholdet mellom fattigdom og idrett.

— Den viser at når barna skal delta i konkurranser og på reiser, krever dette mye organisering og mye utgifter, noe fattige familier ikke har ressurser til. Undersøkelsen vår viser at det er økonomien som er den største barrièren for fattige barns deltagelse, sier Hovden.

— Dette betyr for eksempel at de fattige barna ikke kan være med på turneringer og reiser, og at de faller utenfor det sosiale fellesskapet som slike samvær skaper.

Varierende idrettsdeltagelse

I rapporten Idrettsdeltagelse og trening blant ungdom i Oslo som ble lagt frem i oktober, blir det slått fast at sosioøkonomiske forskjeller gir store utslag på idrettsdeltagelsen blant ungdom.

Blant den femtedelen i aldersgruppen 13–19 år med lavest sosioøkonomisk status er 28 prosent aktive i idrettslag, mens 55 prosent er det i femtedelen med best status. Forskjellen er størst blant jentene.

— Vi finner de samme forskjellene i nasjonale undersøkelser, sier Anders Bakken ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Flere har vunnet på brukt utstyr

Skiglede handler ikke først og fremst om utstyr. Flere utøvere med NM- og VM-gull har startet skikarrièren, og vunnet sine første medaljer, på brukte ski. Alle på landslaget i langrenn jobber i disse dager aktivt for å rette oppmerksomhet mot idrettsklubbenes arbeid for å gjøre brukt utstyr tilgjengelig.

Knut Nystad, smøresjef på landslaget i langrenn. Foto: NTB Scanpix

— Det er et tankekors at økonomi holder barn utenfor idretten, samtidig som utstyr for enorme verdier står og samler støv. Skiutstyr er kostbart for folk flest, men ved å tilrettelegge for at mer brukt utstyr kommer ut på markedet kan vi bidra til at både flere barn og voksne får delta, sier Knut Nystad, som er smøresjef i Norges Skiforbund Langrenn.

God økonomi å kjøpe brukt

Målet med Byttehelgen er at en betydelig andel av skiutstyret vi har stående skal få nye eiere, og at flere skal få mulighet til å delta for en fornuftig pris. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges Skiforbund og deres sponsor Sparebank 1. — Vi ønsker å bidra til en bedre hverdagsøkonomi for både folk flest og skiklubbene. Det er god økonomi å kjøpe brukt og vi er veldig stolte av å bidra til at klubbene kan arrangere Byttehelger, slik at flere kan ta del i skigleden – til en fornuftig pris, sier Magne Gundersen i Sparebank 1. Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor det blir kåringer fra fotballsesongen, Martin Ødegaard-diskusjon og en Tottenham-supporters bekjennelser: