Finansminister Siv Jensen presenterte fredag formiddag den blå regjeringens forslag til endringer for statsbudsjettet for 2014. — Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2014 markerer en ny retning i skatte- og avgiftspolitikken. Mens Stoltenberg-regjeringen økte skatte- og avgiftsnivået, reduserer denne regjeringen samlede skatter og avgifter. Regjeringen prioriterer lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for velferd også i framtiden. Forslaget innebærer lettelser både til personer og bedrifter, sier Siv Jensen, ifølge Aftenposten.
Lettelser 8 mrd kroner
Regjeringen vil redusere de samlede skattene og avgiftene med 8 milliarder kroner i 2014. Det skal Regjeringen blant annet oppnå ved å redusere skatt på nettoinntekten etter fradrag (alminnelig inntekt) fra 28 til 27 prosent for bedrifter og personer.
I tillegg blir lettelsene gitt ved at Regjeringen foreslår å redusere satsen i formuesskatten med 0,1 prosentenhet til 1 prosent, og ved at den kutter ut hele arveavgiften. Stoltenberg-regjeringens forslag om å øke bunnfradraget i formuesskatten til 1 million kroner opprettholdes.
Men noen skatter øker. Trygdeavgiften øker fra 7,8 prosent til 8,2 proent på lønnsinntekt og fra 4,7 til 5,1 psoent for pensjonsinntekt. dette darar isolert sett inn 6,2 milliarder kroner til statskassen.
Fjerner arveavgiften
Arveavgiften varsles fjernet helt. Dette er et av mange punkt det trolig kan bli kamp i Stortinget om. Støtteparitet Kristelig Folkeparti varslet allerede i Stortinget i dag at dette er et punkt de ønsker å se nærmere på i tiden fremover.
Skatteklasse 2 for ektepar foreslås også fjernet, som Stoltenberg-regjeringen foreslo. Dette betyr en reell skatteøkning for dem som rammes av dette tiltaket, mange med moderat inntekt. Regjeringen fremholder at tiltaket vil kunne føre flere innvandrerkvinner ut i arbeid, da to av tre ektepar som ble lignet i klasse 2 i 2011 bestod av minst én innvandrer.
Regjeringen foreslår å øke trygdeavgiftene med 0,4 prosentenheter.
Øker tobakksavgiftene
Det var ikke forventet fra en FrP-regjering, men den blå regjeringen øker avgiftene både på tobakk og alkohol i det foreslåtte budsjettet. Fagforeningsfradraget økes ikke, men beholdes på 2013-nivå.
Avgiftene på elektrisitet økes ikke, slik den rødgrønne regjeringen foreslo. Dette vil ifølge Regjeringen spare en gjenomsnittlig husholdning en økning i strømregningen på omtrent 250 kroner.
Kan spare mer i BSU
Grensen for samlet sparing i BSU-ordninger økes fra 150.000 til 200.000 kroner. Regjeringen foreslår å øke i høyeste årlige sparebeløp som gir skattefradrag til 25.000 kroner, opp fra 20.000 kroner i dag.
Den blå regjeringen vraker forslaget om to barnehageopptak i året. De setter imidlertid opp anslaget på kontantstøtte på grunlag av forvetninger om økt etterspørsel. Det er satt av 20 millioner kroner til økte utgifter ved kontantstøtte.Studiestøtten økes ikke fra 10 til 11 måneder som den rødgrønne regjeringen foreslo.
Mest til millionærene
25.800 skattytere med over 2 millioner kroner i bruttoinntekt får i alt 1 milliard kroner i skattelette. Dette tilsvarer 39.000 kroner i gjennomsnitt på hver. Av dette står formuesskatten for 14900 kroner.
Skattelettelsen stiger med stigende inntekt. For rundt 3 millioner skattytere i ulike inntektsintervaller oppover til 500.000 kroner i bruttoinntekt er skattelettelsene mellom 100 og 900 kroner i gjennomsnitt.
Deretter stiger de til en gjennomsnittlig lettelse på 6800 kroner for 154000 skattytere som har mellom 1 og 2 millioner kroner i bruttoinntekt.
Spredningen i lettelsene i formuesskatten er mindre enn spredingen i lettelsene i de øvrige skattene, målt oppover i inntektsintervallene
Regnet av inntekt
Lettelsene i prosent av bruttoinntekten er som en hengekøye, målt oppover i grupper etter stigende inntekt. Folk midt på inntektsstigen får minst prosentvis skattelettelse.
De 10 prosentene med de høyeste og de 10 prosentene med de laveste inntektene får lettelser på i alt 0,6 prosent av bruttoinntekten. De som står midt på inntektssigen får lettelser på langt under 0,1 prosent av sin bruttoinntekt.