OSLO/FARSUND: – Hvis man er pasifist, kan man ikke jobbe som politi. Hvis man nekter å gi blodoverføring, kan man ikke være kirurg. Hvis man nekter pasienter prevensjon eller henvisning til abort, kan man ikke være fastlege.
Slik lød noen av uttalelsene statssekretær Robin Kåss i Helse— og omsorgsdepartementet ga til Vårt Land i går.
Bakgrunnen var et rundskriv fra departementet fra oktober, der det ble slått fast at fastleger ikke kunne reservere seg mot å utføre oppgaver som strider mot legens egen samvittighet. To typiske eksempler er henvisning til abort og assistert befruktning for lesbiske par. Rundskrivet utløste et protestopprop som ble underskrevet av om lag 170 leger, samt flere legestudenter og annet helsepersonell.
– Det er helt uaktuelt. Fastlegene må være villig til å gjøre sine oppgaver. Det er nok av legeoppgaver i både kommune og sykehus som ikke innebærer aborthenvisning, svarte Kåss på oppropet.
– Har fungert til nå
Lege Aage Sand i Farsund er kontaktperson i Norges Kristelige Legeforening for Vest-Agder. Han mener rundskrivet fra departementet ble "trukket over hodet" på legestanden.
– Dette er noe som har lite å gjøre med vår medisinske og faglige funksjon, og et følsomt tema. Her kommer det etiske spørsmål inn. Og selvfølgelig kan vi finne en annen jobb. Men vi snakker om fastleger som har vært det i tjue år eller mer, som kanskje ikke kan være det lenger, kommenterer han om uttalelsene fra statssekretæren.
Han synes vedtaket som kom med departementsrundskrivet er "pussig", og unødvendig.
– Hittil har man hatt en viss smidighet rundt aborthenvisning. Det har gått greit til nå, så hvorfor ikke fortsette praksisen? Fastleger som vegrer seg, gjør pasienten oppmerksom på det. Jeg vet ikke om legekontorer i fylket der ikke minst én lege kan gi en henvisning til abortinngrep, sier Sand, og tilføyer:
– Her kunne man forhandlet fram en løsning. Dette minner sterkt om et yrkesforbud.
Gjør rekruttering vanskelig
Farsundslegen er i dag pensjonert som allmennpraktiker. Når han jobber, er det som tilsynslege og på helsestasjon.
– Så for meg er ikke aborthenvisning lenger en problematikk. Men jeg henviste pasienter da jeg hadde allmennpraksis. Det skjedde ikke ofte. Folk visste at jeg hadde vært misjonslege, og tenkte vel at det ikke var noe jeg likte å stelle med.
Aage Sand tror rundskrivet og uttalelsene fra statssekretæren kan gjøre rekrutteringen av fastleger vanskeligere.
– Helsedirektoratet har i langt tid sagt man må gjøre mest mulig for å få nye fastleger til å søke jobb. Det er en forgubbing blant oss, sier han.
Da er det etter Sands mening merkelig at departementet sender slike signaler til unge leger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise til abort.