GRIMSTAD: Miljøstiftelsen Bellona lanserer denne uka en kampanje mot norske rederier som får sine gamle skip hugget opp på strender i Bangladesh, India og Pakistan. Organisasjonen har fått utarbeidet en liste over 107 skip som er blitt skrapet de siste årene. I disse landene er det fortsatt vanlig å kjøre skip fast på tidevannsstrender og hugge dem opp med svært manuell arbeidskraft. Miljøbelastningen er stor og det skjer mange ulykker under arbeidet.

Bellona-leder Frederic Hauge kritiserer Agder Ocean Shipping og OT Tønnevold. De to Grimstad-rederiene er begge på Bellonas oversikt. Fire av Agder Ocean Shippings skip skal ha blitt hugget opp på Alang-strendene i India i 2011 og 2012. Bellona sier også at to Tønnevold-skip ble hugget opp på den enda mer omstridte Chittagong-stranda i Bangladesh.

— Feil

— Bellona tar feil om våre skip. Vi har ikke solgt noen skip til opphugging siden slutten av 1970-tallet. De to skipene Tacoma og Toledo solgte vi til et rederi i 2006, som skulle trade videre med dem. Det var mange rederier som fikk dårligere lønnsomhet i driften med finanskrisen i 2008. Det kan være medvirkende til at de ble solgt til skraping. Men da var det ikke våre skip lengre, sier Jan Olaf Tønnevold, administrerende direktør hos OT Tønnevold i Grimstad.

Han kjenner likevel godt til kritikken mot arbeidsforholdene på strendene i Sør-Asia.

— Jeg satt i styret i Rederiforbundet da vi diskuterte dette for noen år siden. Det er riktig at Rederiforbundet advarer spesielt mot Bangladesh. India er noe bedre, men utfordringene er store. Utover det har jeg ikke noen kommentarer til dette, sier han.

Moralsk ansvar

KRITISK: Bellona-leder Frederic Hauge er svært kritisk til miljø- og arbeidsforholdene der norske skip hugges opp. Han mener rederne har et moralsk ansvar for å sørge for en ryddig opphuggingsprosess, selv om det finnes mange smutthull i lovverket. Foto: Scanpix

Bellona-leder Frederic Hauge ser at OT Tønnevold ikke hadde juridisk ansvar for skipene da de ble solgt til opphugging.— Vi mener likevel de har et moralsk ansvar. Dette er skip som har seilt for norske interesser i alle år. Om man selger gamle skip som er modne for skraping videre til spekulative aktører som vil drive dem noen måneder eller et par år før de skrapes, kan ikke det frita shipping-nasjonen Norge for ansvaret for å sørge for at skipene for en verdig avslutning. Det finnes mange smutthull, men det er ikke bra å utnytte dem, sier han.

— Møter dere noen forståelse hos rederiene?

— Jeg vil fremheve Grieg og Wilhelmsen. De betaler litt ekstra og få skipene hugd opp i Kina. Det er ikke veldig mye dyrere. Arbeidsforholdene er bedre når dette foregår i dokk. Det er mindre ulykker og bedre ressursutnyttelse der, sier Hauge.

Taust fra Agder Ocean

Administrerende direktør Knut Torstein Bratteberg i Agder Ocean Shipping er ikke veldig interessert i å snakke om skipsopphugging med Fædrelandsvennen.

— Dette er en problemstilling som dukker opp av og til. Jeg er på shippingmessen Nor-Shipping, og har ikke tid til å prioritere dette.

Bellona sier fire av rederiets skip; Saramati, Fitzroy, Eiger og Vinson ble hugget i India de siste to årene.

Bratteberg vil verken bekrefte eller avkrefte dette. Han vil heller ikke kommentere Bellonas kritikk mot arbeidsforholdene.