— Vi merker en økt pågang og har gjennom hele 2015 mottatt over 100 henvendelser fra enkeltpersoner som sitter i mottak og ber om å bli bosatt i vår kommune, sier programrådgiver Pål Bjørkkjær i introduksjonsprogrammet i Søgne kommune.

I Norge er det slik at flyktningene må vente på mottak til en kommune sier seg villig til å ta dem imot og bosette dem. Dette skjer i regelen på anmodning fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), men mange flyktninger ønsker å forkorte ventetiden og prøver å ordne bosetting selv. De fleste henvendelser er generelle, og kommer i form av epost.

Barn bosatt på det midlertidige asylmottaket på Åros leker på stranden. I løpet av fjoråret fikk Søgne kommune mer enn 100 henvendelser fra flyktninger som ønsker å bosette seg permanent i kommunen. Foto: Arkivfoto

— Vi svarer den enkelte og beklager at vi ikke kan imøtekomme henvendelsen. Dette er sikkert initiativrike folk, men vi forholder oss til de flyktningene vi blir tildelt gjennom IMDi, sier Bjørkkjær.

I Søgne kommunes nylig vedtatte plan for bosetting og inkludering av flyktninger er det besluttet å bosette 40 flyktninger årlig fra 2016-2019. Familiegjenforening er inkludert.

Noen flyktninger møter opp personlig, gjerne fordi de er midlertidig bosatt på nærliggende asylmottak.

— Vi prøver å være nøkterne og ikke gjøre forskjell. Men får vi søknader fra personer som har en personlig relasjon til vår kommune, for eksempel gjennom slektninger, prøver vi å være positive og bidra. Det går fortsatt gjennom IMDi, men da kan vi gjøre en avtale med dem, sier Pål Bjørkkjær.