KRISTIANSAND: — Det var skummelt. Jeg var egentlig livredd. Jeg hadde hørt mange skrekkhistorier om barnevernet, sier «Maren».
Fortid med rus
24-åringen, som bor alene med sin fire måneder gamle sønn, er anonymisert fordi hun ikke vil at sønnen skal finne igjen historien på nett om noen år.
— Jeg har fortid som rusmisbruker. Da jeg ble gravid, sa rus- og psykiatritjenesten på hjemstedet mitt at den kom til å sende en bekymringsmelding til barnevernet.
— Hva tenkte du da?
— Jeg synes det var urettferdig og ble ganske sint. De beskrev hvordan jeg var når jeg var ruspåvirket. Jeg hadde sluttet å ruse meg i forkant av graviditeten, men samtidig var jeg redd for hva barnevernet kunne finne på, sier 24-åringen.
Meldte seg selv
I mai i fjor flyttet «Maren» til Sørlandet. Noe av det første hun gjorde var å melde seg for barnevernet.
— Jeg tenkte det var bedre å melde meg frivillig enn at barnevernet skulle komme hjem til meg etter at sønnen min ble født. De kunne tatt ham fra meg. Det skulle overhodet ikke skje, sier hun.
Fram mot fødselen var det jevnlig kontakt mellom 24-åringen og barnevernet. Etter at barnevernet gjorde en bakgrunnssjekk på henne, kom det opp flere opplysninger som gjorde at hun ble tilbudt en plass på familiesenter etter at barnet var født.
— Tilbudt og tilbudt. Det opplevdes kanskje som en slags frivillig tvang, men jeg husker samtidig at jeg tenkte det var best å samarbeide, sier «Maren».
Lærte mye
En uke etter at hun fødte, dro hun rett fra barselavdelinga til familiesenteret.
— Der lærte jeg å bli en god mamma. De lærte meg mye om kontakt og samspill med barnet. Jeg fikk veiledning.
I forkant av oppholdet på familiesenteret var 24-åringen skeptisk. Hun hadde lest en del historier på sosiale medier som ikke var så bra.
— For meg var det bare bra. Jeg ble overrasket over at de var så forståelsesfulle. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg opplever jeg kan mye mer om det å være mor enn en del andre nybakte mødre, sier «Maren».
Angrer ikke
For en måned siden flyttet «Maren» og sønnen hjem i egen leilighet. Hun har fortsatt kontakt med barnevernet.
— For min del angrer jeg ikke på at jeg tok kontakt da jeg kom hit. Det har fungert bra, sier 24-åringen.
Femdobling av bekymringsmeldinger
Kristiansand kommune mottok i fjor 197 bekymringsmeldinger om barn fra 0 til 3 år. Det er en femdobling siden 2010.
— Vi møter unge mødre som ikke vet hvordan de skal gi barna en god oppvekst, sier Siri Merethe Johannessen i barnevernet i Kristiansand kommune.Johannessen har hatt ansvaret for oppfølgingen av de yngste barna i kommunen fram til sammenslåingen med nabokommunene 1. januar i år. Hun mener noe av årsaken til den sterke veksten i bekymringsmeldinger er økt oppmerksomhet rundt denne aldersgruppen, samt at kommunen har sett hvor viktig det er å forebygge.
— Vi hadde mistanke om at vi hadde for få meldinger på de minste barna tidligere. Derfor satte vi fokus på denne gruppa. Vi etablerte et småbarnsteam i 2009. Siden den gang har vi gitt de ansatte spisskompetanse i arbeidet med de aller yngste barna, sier Johannessen.
Få meldinger fra barnehager
Barnevernet mottok totalt 1008 bekymringsmeldinger i Kristiansand kommune i fjor. Dette er varsler som handler om barn som ikke har vært i kontakt med barnevernet tidligere. Meldingene kommer fra mange hold. Rundt en tredjedel kom fra barnevernstjenesten og politiet. Bare 42 bekymringsmeldinger kom fra barnehagene.
— Vi har en relativt lav prosent av bekymringsmeldingene som kommer fra barnehagene. Det henger ikke helt i hop, sier Johannessen.
- Hva tror du er årsaken?
— Det har vi grublet på i mange år. Barnehagene er godt informert om meldeplikten, men vi vet at noen opplever det vanskelig fordi de ikke ønsker å ødelegge samarbeidet med foreldrene, sier Johannessen.
Meldinger før fødselen
I fjor handlet 11 av bekymringsmeldingene om barn som ennå ikke var født.
— Disse meldingene handlet gjerne om utstrakt rusbruk under svangerskapet eller psykiatri. Det er ofte det som går igjen i meldingene vi får. Barn som blir utsatt for eller opplever vold i hjemmet, rus og psykisk helse. Barna er midt oppi det foreldrene utsetter hverandre for, sier Johannessen.
Flere av bekymringsmeldingene som blir registrert kan handle om det samme barnet. I fjor overtok kommunen omsorg for åtte barn under tre år. I de aller fleste tilfellene hvor kommunen mottar en bekymringsmelding, forsøker kommunen å sette inn tiltak i hjemmene som skal gjøre foreldrene i stand til å gi bedre omsorg.
— Vi har egne leiligheter i regi av Barnas stasjon med oppfølging fra fagfolk. Vi tilbyr støttefamilier som treffer barna og familiene flere ganger i måneden. Vi har innledet et godt samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk samt andre eksterne organisasjoner som jobber mot barn, sier Johannessen.
Filmer foreldre med barna
Et av virkemidlene som har gitt gode resultater er utstrakt bruk av videokamera. Foreldrene filmes i samspill med barna slik at fagfolk kan hjelpe foreldrene til å fungere bedre sammen med barna.
— Vi ser etter om de klarer å sette barna fremfor seg selv. Om de støtter eller hindrer barnas utvikling og hvordan de klarer å være sensitive over barna sine.
- Hva gjør dere så?
— Vi har en egen tiltaksavdeling som går rundt i hjemmene og viser videoen og tar fatt i ting helt ned på detaljnivå. Vi kommer med konkrete forslag til hvordan situasjoner kan håndteres på bedre måter der vi mener det er behov for det, sier Johannessen.
- Strengere vurdering
Advokat Bjørge Usterud Tveito bistår årlig i rundt 30 saker som handler som omhandler barnevern. Han synes det er positivt at det offentlige øker oppmerksomheten rundt barnas omsorgssituasjon.
— Det er vanskelig å gi et sikkert svar på hvorfor antallet bekymringsmeldinger har steget, men en mulig forklaring er at offentlige innstanserde siste årene har hatt et økt fokus på plikten til å melde fra når en mistenker at et barn blir utsatt for omsorgssvikt. Uten at jeg har empirisk belegg for dette, så er det nok min opplevelse av den skjønnsmessige vurderingen av hva som er god nok omsorg både er blitt strengere og mer kritisk i dag enn for 10 -20 år siden, sier Tveito.
Blandede opplevelser
- I hvilken grad opplever dine klienter at barnevernet er urimelige i forhold til kravene som stilles til foreldrene?
— Det varierer veldig. Mange foreldre er positive og takknemlig over å kunne få bistand fra barneverntjenesten når dette blir tilbudt dem. Andre stiller seg uforstående til at det er stillet et kritisk blikk på den omsorgen de utøver, sier Tveito.
Bindeledd
Advokaten blir av og til kontaktet av barnevernet med forespørsel om å bistå foreldrene som er barnevernets motpart.
— Jeg har bistått i barnevernssaker i mange år, og jeg påregner at dette beror på at barneverntjenesten opplever at jeg kjenner både fagfeltet og lovverket godt. Jeg er av den formening at det i de fleste barnevernssaker er positivt med dialog mellom foreldre og barneverntjeneste. Jeg kan være et bindeledd i slike situasjoner, sier Tveito.
- Bedre med en melding for mye
— Økningen kan sees på to måter. På den ene siden kan det være bra at det kommer flere meldinger. Det kan være at en fanger opp ting en ikke har sett tidligere, men det kan også være et illevarslende tegn, sier leder av oppvekststyret, Mette Fimreite Roth (H).
Lavere terskel
Lederen av oppvekststyret mener det er bedre med en melding for mye enn en for lite.
— Jeg tror kanskje terskelen for å melde fra har blitt litt mindre etter at hele oppvekstsektoren ble slått sammen. Det kurses mye i dette og det er mer åpenhet rundt det, sier Roth. - Hva tenker du om at barnehage og skole ikke er sterkere representert blant melderne?
— Det er en vanskelig balansegang å sende en bekymringsmelding. Ut over det synes jeg det er vanskelig å si noe om antallet, sier Roth.